Ja, bloggepausen min ble noen uker lengre enn tenkt, men det viktigste er at jeg nå er tilbake og har hatt en innholdsrik sommer. det er alltid kjekkere å starte høsten når man har med noen nye opplevelser å mimre over.
Sist jeg nevnte innsendingen var det gått åtte uker, og jeg var innforstått med at jeg nok burde legge til litt tid p.g.a. sommerferien. Ikke noe stress. Etter ca 9,5 uker kom eposten fra forlaget, men siden jeg var i feriehuset ble det ikke bare enkelt å lese den.
Der har jeg nemlig ikke noe internettabonnement, og jeg bruker heller ikke mobilen på nettet. Synes generelt det er flott å ha noen uker innimellom hvor jeg er offline. I et gammelt sommerhus passer akkurat det veldig fint. Noen ganger greier jeg å koble meg til nettet på naboens wi-fi (for orden skyld, det er avtalt med naboen), men det blir en svært dårlig forbindelse og dessuten varer den gjerne svært kort før jeg faller ut. Noen ganger er det nok til å sjekke været på yr.no, eller å se om jeg har fått epost som må håndteres. Denne dagen rakk jeg å se at det var kommet epost fra forlaget, men før jeg rakk å åpne den mistet jeg internettforbindelsen. De neste fire dagene gikk jeg vel vitende om at det var kommet svar, men ante ikke om det var positivt eller negativt. Om det var én generell setning eller en mer personlig tekst. Heldigvis er jeg en tålmodig sjel, så jeg lærte meg å leve i uforløst spenning...
Underbevisstheten trodde jo ikke akkurat på mirakler, men hadde jeg kanskje ikke sett at eposten kom fra en person og ikke fra en generell forlagsadresse, sånn som jeg nok har fått før? Når det er en person som svarer kunne det jo tenkes at...
Vel, jeg fikk noen dagers ekstra spenning, men utfallet ble som forventet. Refusert. Teksten var i det minste ikke en vedlagt pdf som sendes til alle. Jeg googlet litt i ettertid og fant ut at svaret kom fra redaktøren for skjønnlitteratur, men jeg vet jo ikke om de vanligvis gjør det på den måten eller om det betyr at manus hadde gått gjennom det aller første nåløyet. Det har jo hendt at svaret kom fra en anonym redaksjonsansatt. Så jeg prøver å se positivt på akkurat det, selv om jeg etter hvert ser at ordlyden, som jeg først oppfattet som litt personlig, godt kan være standart "copy & paste" fraser. Jeg dristet meg derfor til å spørre om de hadde lest noen få sider eller kanskje tilnærmet hele manus, men siden den eposten aldri ble besvart, antar jeg nå at de knapt har lest noe og at svaret jeg fikk var et standardsvar. Kanskje passerte jeg ikke et eneste nåløye...
Nok om det. Jeg forventet egentlig ikke noe annet utfall. Nå går turen videre til neste forlag. Jeg har ikke bestemt hvilket det skal bli, men denne gangen skal jeg være mer bevisst på å velge et mye mindre forlag. Det jeg fikk svar fra viste seg å være mye større enn jeg var klar over. Det skjer jo stadig oppkjøp og sammenslåinger, og det er ikke så lett å følge med på alt av omorganiseringer etc.
Ulempen med et mindre forlag er jo at de utgir færre titler. Men fordelen kan være at de er litt bedre på å kommunisere med forfattere som ikke blir antatt. Utfordringen på min side blir å finne et forlag som ikke er blant de aller minste, men kanskje et mellomstort. Jeg tror at de minste er ganske restriktive på sjanger, og at det har liten hensikt å kontakte dem med mindre jeg synes at krypromanen treffer blink.
Vel, jeg hadde faktisk mye mer på hjertet i dag, men dette blogginnlegget er jo allerede mer enn langt nok. Så resten får vente til neste gang - i høst har jeg nemlig fått et uventet scenerelatert oppdrag som blir en helt ny type utfordring for lille meg!
Fin søndag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar