Fantastiske januar!

I år har jeg faktisk tenkt å oppdatere bloggen ukentlig igjen, men så gikk dagene altfor fort. Da er det lett å tenke hvor ble det av januar?, men nei - det skjedde faktisk en hel del så jeg synes absolutt at årets første måned satte spor. Ikke alt er relevant til skrivingen, men uansett på den positive banehalvdelen.

Jeg har jobbet mye mindre med Kryp-romanen enn jeg hadde planlagt. Ikke fordi jeg ikke fikk det til, men fordi det dukket opp så mye annet som faktisk kjentes viktig nok til å få prioritet. Man velger jo selv hva man vil prioritere, og ofte når vi klager over at det ikke ble gjort noe, så har vi jo gjerne bare oss selv å takke. Alle har mulighet til å fokusere på en prioritert oppgave noen kvarter de fleste dagene, så selv om vi ikke alltid får utrettet veldig mye, bør det jo være en grei sak å i alle fall gjøre litt. Og noen ganger er det nok.

Men, ja. Jeg hadde vel én god skrivedag hvor jeg fortsatte der jeg slapp på skrivereisen i desember. Etterpå har jeg tenkt en del på manus, så selv om jeg ikke har skrevet stort har det bølget litt fram og tilbake i toppetasjen. Jeg trodde jo at Kryp-romanen er så godt som ferdig tygget, men jeg ser at det er flere deler som kan tjene litt på noen grublerunder. Det handler mest om å plassere fokuset der det tjener historien best. Jeg har ikke landet helt ennå, og vet heller ikke om det er veldig viktig for helheten, men innimellom  tenker jeg at hovedfokuset i fortellingen er litt feil. Jeg tenker at jeg kan trekke noen momenter litt bedre fram, kanskje ha en litt tydeligere og mer uttalt agenda med prosjektet. Alt bunner vel i at jeg er usikker på hvilke elementer leseren vil like og ikke like, og om alle løse tråder vil bli oppdaget. Du tenker kanskje at en testleser kan gi meg svar på dette, og det har du rett i, men først vil jeg gjerne bli litt mer enig med meg selv, om du skjønner...

I januar startet prøvene i Operaen, og jeg storkoser meg selv om jeg var rimelig sliten etter fredagens sceneprøver. Jeg er booket for to produksjoner i første halvår, og den vi jobber med nå har jeg aldri vært med på før. Jeg har heller aldri hatt så mye å gjøre og huske på scenen, det er ikke veldig komplisert men det er litt vanskelig å skille de ulike scenene med ballettdans ettersom jeg jo ikke har så mye peiling på denslags. Heldigvis skal jeg ikke danse, haha, men det er viktig å finne "cues", sånn at jeg gjør det jeg skal gjøre omtrent når jeg skal. Blant annet inngår både knipsing og klapping, og det blir jo litt flaut om jeg slenger meg framover på scenen og klapper når jeg egentlig ikke skulle gjort det.

Fredag hadde vi første sceneprøve med fulle kostymer og sminke etc, og jeg er strålende fornøyd med både kostyme, parykk og løsskjegg :) Vil ikke dele noe bilde før premieren, men kanskje senere.

Og så var det dette med ny datamaskin. I høst hastekjøpte jeg ny laptop fordi jeg trodde den gamle hadde hengt seg opp for godt og jeg jo trengte den på skrivereisen, men så kom den gamle på bedre tanker og virket helt fint - eter at en ny var kjøpt. Ettersom den stasjonære også er rundt ti år gammel bestemte jeg meg for å investere i en ny PC her på hjemmekontoret også, ikke minst er det greit å ha samme operativsystem på de to maskinene. Spranget fra Win8 til Win11 var ganske stort, men jeg har nå fått på plass de fleste programmene som jeg bruker oftest. Det mangler bare to, men de må jeg inntil videre kjøre på den gamle PCen ved å flytte over ledningene når jeg trenger dem. De programmene bruker jeg nok ikke mer enn et par ganger per måned, så det går helt greit med en sånn midlertidig løsning, selv om to PCer tar dobbelt så mye plass på skrivebordet.

Til slutt må jeg vel røpe at jeg fikk en veldig hyggelig epost i januar. Noen ville kjøpe elleve (!!!) av mine gamle noveller! Selvfølgelig fikk de lov til det! Det betyr jo litt ekstra inntekter, faktisk har jeg allerede dekket opp for hele 2025 budsjettet når det gjeler salg av tekst, men aller mest hyggelig er det jo at tekstene får flere lesere. Jeg ble også glad for at det denne gangen var kjøperen som kontaktet meg, og ikke jeg som måtte leke selger. Det må jo bety at de elleve novellene ikke er de verste verden noen gang har sett. Å trykke tekster om igjen er helt lovlig altså, jeg tror at den uskrevne regelen er at en kjøper bør ha eksklusivitet i ett år eller kanskje to. Nå er det gått ca ti år, så det er fritt fram.

I januar ble det også tid til en medisinsk undersøkelse, gitt. Ikke noe dramatisk, heldigvis, men det stjal uansett en hel del konsentrasjon. Fint å få det avklart før prøvene i operaen startet, sånn at jeg vet at jeg kan følge opp som tenkt.

Nå er jeg klar for februar, og så snart forestillingene starter om en snau uke, kan jeg igjen jobbe som jeg pleier på dagtid her på hjemmekontoret. Da blir det større fokus på skrivingen.