Høsten oppsummert

Den siste høstmåneden går mot slutten, og det kan vel passe med en oppsummering. Hva har jeg egentlig utrettet i høst, og hvordan har det vært på det økonomiske og sosiale området? Jeg er vel ikke alene om å kjede meg litt mer enn vanlig i disse virustider. Er det i det hele tatt lys i tunnelen?

Dette året blir utvilsomt en bølgedal for veldig mange. Permitteringene har stått i kø - når hele næringer rammes hardt, gir det omsetningssvikt også for en rekke små og store bedrifter som ennå har litt å gå på. Noen få har greid å snu pandemien til sin fordel, og vi ser også at samfunnet muligens blir forandret for alltid ved at f.eks. flere har hjemmekontor og tar i bruk ny teknologi tidligere enn om vi ikke hadde hatt nedstenginger og andre smittetiltak.

Mange av oss har redusert inntekt, begrenset sosialt liv og kanskje også større fokus på egne helsemessige bekymringer. Oppi alt dette kjenner jeg at jeg egentlig er heldig. Jeg vet at jeg ikke burde sove godt om natten, men jeg gjør faktisk det. Jeg vet jeg burde bekymre meg for en stadig mer anstrengt økonomi, men jeg er vel ikke fornuftig nok til å ta det inn over meg, eller så har jeg bare allerede tilpasset meg gjennom flere år med redusert forbruk. Jeg har fortsatt mat på bordet, men om jeg måtte droppe en middag - so what? Og siden jeg heller ikke er i noen risikogruppe - i hvert fall ikke som jeg vet, er det ikke for egen vinning at jeg praktiserer sosial distansering.

Men både økonomi, sosial abstinens og smitterisiko preger allikevel hverdagen.

Økonomisk blir 2020 et lavpunkt, kanskje til og med et uår. Det går så vidt rundt fordi jeg har litt flaks i tillegg til å få dekket noen av de faste utgiftene med hjelp av dagpenger fra NAV. En ordning som oppleves som en tvangstrøye - det har jeg fortalt om før.

Problemet mitt da koronaen slo til - eller ja, kanskje er det smitteverntiltakene som er selve årsaken - er at inntektsgrunnlaget ble kraftig redusert på alle de ulike feltene jeg opererer på. Normalt har jeg hatt litt inntjening på flere felt, sånn at summen gjør det mulig å komme i mål. Fordi risikoen er spredt er jeg heller ikke så utsatt om det går dårlig på ett område i en måned eller to. Men i år sviktet omtrent alt samtidig.

Det meste av film- og sceneproduksjoner ble satt på pause i vår, og selv om det har vært noen utlyste statistoppdrag, har mange prioritert aktører fra samme husstand for å forenkle smittevernet. Jeg har vel i snitt hatt ett oppdrag per måned (normalt har jeg 4-8), men små lavtlønnete oppdrag er ikke så smart fordi jeg da blir trukket mer i dagpenger enn hva jeg faktisk tjener. I forrige uke skulle jeg medvirke i en kommende julekalender for NRK, men p.g.a. at en skuespiller måtte i karantene (uten å være syk) ble opptaket utsatt. Altså er det umulig å planlegge inntekt selv når jeg faktisk greier å karre til meg en jobb. Det er også  kjedelig at Operaen ikke kan planlegge større produksjoner, for når jeg jobber der er det gjerne prosjekter som går over et par måneder og som dermed bidrar til et økonomisk løft.

Det merkes at det nå er flere som kjemper om færre filoppdrag. Med færre produksjoner, kjemper også b-skuespillere om statistjobber som de ellers ikke ville brydd seg om. Siden jeg har holdt på i noen år styrer jeg unna de dårligst betalte filmoppdragen, noe som jo gir enda færre mulige oppdrag. Når Korona etter hvert skygger banen, vil nok konkurransen om oppdragene være mye større enn før, og da kan det tenkes at flere produksjoner underbetaler sine aktører. Dette er et problem i bransjen som neppe blir bedre i denne krisetiden. Det finnes statister som er så desperate etter å se seg selv på TV at de gjerne bidrar til sosial dumping, og hvorfor skulle ikke produksjonsselskapene utnytte nesten gratis arbeidskraft?

Når det gjelder skrivingen, så har jeg solgt noen noveller i år, men også her hindrer dagpengene meg i å jobbe på. I disse isolerende tider har jeg hatt mer tid enn vanlig til å skrive, og det burde jo heller vært et rekordår på novellefronten. Jeg har da også jobbet bra i perioder, men altså uten å kunne selge særlig mange tekster. Også her regner jeg med at konkurransen blir større nå som flere - og kanskje særlig folk som fra før jobbet kreativt - mister jobben sin. Planen min er å selge et par flere noveller på tampen av året, og så får jeg heller satse desto hardere neste år. Jeg har mange ideer og notater å jobbe videre med. NAV kan ikke trekke meg for å jobbe litt med Vitenskapsromanen, og jeg har jobbet en del med å korte ned og forbedre teksten. Mer om det i en senere bloggpost.

Nettbutikkene har tatt seg litt opp i høst, men gir fortsatt mye lavere inntjening enn de siste årene. Heller ikke her kan jeg jobbe på med nye designer, uten å miste dagpenger. Jeg har kun produsert nye ting som det tar veldig kort tid å lage, sånn at det ville vært helt urimelig å oppgi en hel times jobbing. Nå er julesalget i full gang, og det er litt mer trøkk, men selv med et tilfredsstillende antall salg per dag kommer nok ikke november til å slå januars omsetning. Første halvdel av desember pleier også å være bra, jeg får krysse fingre og tær :)

Generelt vil jeg si at både høsten og året forøvrig har vært mentalt slitsomt. Men jeg har greid meg og sover som sagt godt, Det er imidlertid lite tilfredsstillende å både være sosialt isolert og forhindret i å selge tekster og tjenester. Så - jeg har en plan, og den sparer jeg til neste blogginnlegg :)

Fin første søndag i advent!