Alt som skulle vært gjort

Denne uken har det blitt tid til gode arbeidsøkter på hjemmekontoret igjen. Forestillingene er godt i gang i Operaen og etter som de jo foregår på kvelden, har jeg det meste av dagen til å gjøre mine vanlige kontorgreier. Innimellom har jeg dessuten flere spillefrie dager.

Jeg synes ikke at jeg har fått utrettet stort, men etter som jeg stort sett sitter ved tastaturet og unngår å surfe utover det å sjekke nyheter noen ganger, får jeg nok gjort litt allikevel. 

Er det ikke rart at vi så lett fokuserer på alt det vi ikke fikk gjort, i stedet for å glede oss over det som faktisk ble gjort? Jeg har det ofte sånn, og jeg regner med at jeg ikke er helt alene om det.

Ofte er det de store oppgavene jeg tenker mest på, altså det som snart må gjøres, eller som allerede burde vært gjort. Da blir ikke de mange små oppgavene tunge nok i vektskålene, så det ugjorte får dominere. Litt av forklaringen ligger vel i at småjobbene oftere er rutinepreget og heller ikke setter særlig dype spor. Det blir litt som å koke poteter, når gledet du deg sist over at du fikk det til? Enten er det noe jeg gjør nesten hver dag - eller i alle fall nokså ofte, og ofte følger dette gitte rutiner som går nesten på autopilot, sånn at ingenting føles nytt. Noen dager kjennes det som om jeg ikke har utrettet noe som helst, selv om jeg har hatt en nokså travel arbeidsdag. Og når jeg endelig får utført en av de stadig utsatte oppgavene, kommer den ekstremt gode samvittigheten, som om jeg har reddet hele verden.

Jeg er selvfølgelig klar over at alle de små og nesten litt kjedelige oppgavene er minst like viktige for helheten. Så jeg burde nok glede meg litt mer over at også det som kjennes smått og uviktig faktisk blir utført. Ikke minst er det jo fint å få unna småting for å unngå at det samler seg opp så mye at man trenger å ta et skippertak eller to.

Akkurat nå begynner regnskap og årsrapportering å gnage litt. Jeg har organisert virksomheten min gjennom et AS pluss et ENK, så det mangler ikke rutiner og tidsfrister på denne tiden av året. Begge har riktignok liten aktivitet, så selve regnskapsføring blir faktisk mindre tidkrevende enn rapportering til myndighetene. Dessverre er det da sånn at det meste av regnskapsåret føres samlet etter årsslutt. Det er ganske dumt å vente så lenge, men det blir mer rasjonelt når det er så få bilag. Med få unntak er de fleste transaksjonene like. Jeg vet jo at det alltid dukker opp et bilag hvor jeg må bruke mer tid på å finne ut av ting fordi jeg ventet så lenge. Tidligere, da jeg førte regnskapet hver måned, sørget jeg for å være à jour ihvertfall hvert kvartal, da ble regnskapsavslutningen desto enklere. Regnskapsfristen er ikke før i mai, men av erfaring vet jeg jo at det er greit å få alt på plass i god tid.

Skrivingen er en annen stor oppgave som gir en sånn "skulle ha gjort mer" følelse. Jeg har jobbet litt med manus, men kommer liksom ikke inn i det. Det siste kapitlet var det nesten litt trist å jobbe med fordi teksten kjentes dårlig og mindre engasjerende enn før. I tillegg begynte jeg å tvile på flere handlingstråder og karakterenes motiver, og det er aldri en god følelse når man egentlig trodde at manus var så godt som ferdig. Jeg tror nok at jeg bare ikke greide å konsentrere meg nok, så jeg skal gi det kapitlet en sjanse til før jeg vurderer endringer. Det ville vært dumt å forandre mye på en så lite fokusert dag.

Da er jeg tilbake til planen om å opptre i Operaen på kveldstid og skrive på dagtid. Det funker litt, men jeg ser at flere timer før avreise penser jeg ubevisst fokuset over på forberedelser og logistikk. Jeg må dra hjemmefra presis for å rekke oppsatt tid i sminken, og siden jeg er i Operaen på den tiden jeg vanligvis spiser middag, må også måltidene flyttes om. Jeg er hjemme igjen rundt klokken 23, og for de fleste er det vel da tid for å køye. En kveld inntok Herr Kreatur to porsjoner hønsefrikassé ved midnatt. Helsemessig er vel ikke det så lurt. Jeg har også prøvd å spise litt middag før jeg drar til forestilling, men det skal jeg aldri gjøre igjen. En ting er at det jo stjeler tid fra arbeidsdagen, men enda verre er det at kroppen blir daff og kostymet for trangt. Bildet er som du nok forstod fra «Don Quixote», som spilles fram til 7. mars.

Snart er det helg og hele to dager hvor jeg kan disponere hver eneste time akkurat som jeg vil :) God helg!