Jeg har alltid hatt litt vanskelig for å dele manus og relaterte ideer med andre. Når jeg ruger på et manus kjennes det noen ganger som at ideen må være nesten ferdig utviklet før jeg kan involvere andre. Men i sommer har jeg delt litt likevel.
Det er ikke nødvendigvis frykten for at andre skal stjele ideen som hindrer meg. Heller at jeg ikke er helt sikker på at ideen er god, at prosjektet faktisk er sånn som jeg ville presentert det til en utenforstående. Eller rett og slett at det er så mange løse tråder at jeg trenger mer tid på å strukturere og konsentrere fortellingen om det som bør være essensen, men som jeg ikke nødvendigvis ser helt tydelig - ennå. Det er vanskelig å selge en bjørn før den er skutt, og enda vanskeligere før du i det hele tatt vet at det er en bjørn, ikke sant?Men nylig delte jeg altså litt allikevel. La oss si det var til en nær slektning over lunsj. Jeg er ikke redd for at hun vil stjele ideer, dessuten skriver hun ikke selv. Men hun leser mye, og er dessuten utdannet innen norsk språk. Og nå er jeg superglad for at jeg delte litt! Blant annet fikk jeg indirekte hjelp til å se at en viktig faktor i Vitenskapsromanen min er helt feil, og må rettes. Det er en stor sak tematisk, men heldigvis enkel å rette da det i hovedsak blir grammatisk.
I tillegg ble jeg inspirert av å sette ord på eget prosjekt. Jeg fortalte egentlig ikke så mye, men litt mer enn jeg pleier. Dessuten fortalte jeg litt om det neste romanprosjektet ("Kryp"), som dessuten har et tema som nok er enda mer interessant for denne samtalepartneren min. I løpet av samtalen fikk jeg nye ideer til små nyanser som kan bidra til å skape spenning og framdrift, akkurat det man jo trenger for at en fortelling skal flyte i riktig retning. Jeg må bare gruble litt mer, men har notert ideene sånn a jeg kan starte med prosjektet uten å vente. Nå i sommer redigerer jeg Vitenskapsromanen, men så snart manus er sendt ut igjen gleder jeg meg til å sette i gang med Kryp, som blir en mye mer typisk roman.
Så, altså - selv om du ikke er helt i mål med manuset ditt, og selv om du ikke føler deg klar for å involvere en testleser, kan det være litt å hente på å våge å dele litt flere detaljer enn du hittil har gjort. Men ta notater, inspirasjon er ferskvare og det er utrolig vanskelig å hente inn igjen den gode følelsen etter en uke eller to. Noen notater kan nok hjelpe der.
Fin juli!
Hei! Dette hørtes spennende ut! Jeg kjenner meg igjen i at det er skummelt å involvere testlesere. Jeg fikk et testlesertilbud fra en bekjent senest i går (!), men våget ikke å si helt ja ennå. Men jeg har greid å diskutere små deler av manus med venner eller familie underveis, men det blir ikke mye. Men det er helt sikkert nyttig å øve seg på å sette ord på eget prosjekt, og greie å snakke naturlig om det. Men jeg har tatt noen grep jeg ikke trodde jeg skulle ta, og det har nok hjulpet. Tenkte å skrive litt mer om det i et innlegg etter hvert. Lykke til med fortsettelsen på manuskriptet! Nytt manus høres også spennende ut! :-)
SvarSlettHei, jeg er altfor sent ute med å svare, så nøyer meg med takk for kommentaren og fortsatt god sommer! :)
Slett