11. august 2022

Budsjett på sparebluss: Matvareprisene

Beklager at jeg har vært taus i sommer. Ingen bortforklaringer, det bare ble sånn. Jeg har heller ikke vært særlig produktiv på skrivefronten, men på ett område som denne bloggen jo også skal ha litt fokus på, nemlig økonomi på sparebluss - er det for tiden mye å ta opp.

Som du vet sa jeg fra meg god inntekt for mange år siden for heller å fokusere på kreative aktiviteter som verken er innbringende eller gir forutsigbar tilgang på kronasje. De første årene var jeg nesten litt overrasket over at det faktisk gikk rundt, deretter fulgte et par år som var ganske greie og hvor jeg nesten savnet å måtte snu på skillingen. For et par år siden kommenterte jeg litt bråkjekt at jeg lengtet litt tilbake til utfordringene fra tiden med litt strammere økonomi.

Ikke før hadde jeg nevnt det, så velter det altså inn en global inflasjon med dramatiske konsekvenser for mange av oss. Jeg må bare beklage hvis dette skyldes mitt ønske, jeg pleier jo å få det som jeg vil. Økte matvarepriser, hysterisk strømpris - og ikke minst en rentebane som får loopen på Tusenfryd til å framstå som en liten fis. Hvordan takler jeg et matbudsjett når prisene øker 10-30% og inntekten min så langt i år faktisk er enda mer beskjeden enn da jeg trodde at endene ikke ville møtes?

Som frilans og dagdrømmer øker jo ikke inntekten med en eneste liten prosent, derfor blir alle de økte kostnadene på en gang en ekstra stor belastning. Jeg tenker at mange opplever det på samme måte - har du ikke en god fast inntekt som oppreguleres i takt med lønnsoppgjør og konsumprisindeks, så er du vel like ille ute og kjører som meg. Når folk krever at lønnsoppgjøret skal gi økt kjøpekraft så betyr det at de fleste av oss frilansere samtidig blir tapere. Lønnsøkning avler prisøkning avler lønnsøkning avler renteøkning - vi taper på alle fronter. Streik har aldri vært mindre solidarisk.

Her er noen av grunnene til at jeg har greid meg med et matbudsjett på kr 1500-2000 pr måned, og noen tanker om hvordan jeg muligens kan greie meg videre uten å øke dette altfor mye til tross for økte priser.

1. Spise mindre!

Du er sikkert klar over at de fleste av oss spiser mer enn kroppen faktisk trenger. Noen av oss spiser til og med så mye at vi kan defineres som usunne, selv om det vi spiser ikke nødvendigvis er så ille. Jeg prøver å leve etter regelen om at det er bedre å spise til man ikke lenger er sulten, enn til man er stappmett. Det henger nok litt igjen fra forrige generasjon at man skal spise til man sprekker, og det er fortsatt mye mer ute på kjøkkenet. Idag har de færreste av oss fysisk arbeid, og dermed trenger vi heller ikke samme mengde drivstoff som bonden som "pløyde åkeren for hånd".

Jeg opplever nok å være stappmett noen ganger, jeg også, men den følelsen gir meg absolutt ingen glede og er ikke noe jeg trakter etter. Strengt tatt trenger jeg jo bare visse næringsstoffer, litt fiber for magen å jobbe med, samt nok væske. Og så kan jeg heller skeie ut med noe av det kroppen min ikke trenger en gang i blant.

Vi kan heldigvis kontrollere når metthetsfølelsen skal slå inn. Magen venner seg raskt til mindre måltider, og da vil følelsen av å være "ikke sulten" komme raskere. Jeg spiser altfor ofte to nokså store porsjoner til middag, ikke minst fordi jeg alltid spiser rent. Det er ikke så lett å begrense mengden til én porsjon, når jeg gjerne vil ha med flere ingredienser. Kanskje jeg bør tenke annerledes og heller erstatte potet/ris/pasta med en brødskive en gang i blant?

2. Drikke mer

Mange av oss inntar for lite væske i løpet av dagen. Jeg heller i meg mye kaffe, men den er som kjent vanndrivende og dermed ingen god erstatning for bl.a. rent vann. Et glass vann før måltidet er derfor smart både for å få i seg mer ren væske, og for samtidig å oppnå metthetsfølelsen raskere.

Verken brus eller søt saft etc. er min greie. Min favorittdrikke er heldigvis rent vann (bortsett fra kaffe, da :) - og vann utgjør fortsatt ingen stor budsjettpost.

3. Faste basisvarer

Det jeg sparer aller mest på er nok å basere ukesmenyen på faste basisvarer. Det blir sjelden spontane innkjøp, og dessuten blir alt brukt - her kastes ingenting. Jeg har vennet meg til å bruke 4-5 ulike hovedingredienser til middag, og så varierer jeg heller tilbehøret. Noen av disse varene er billigprodukter som man fort kan gå lei av, men med variert tilbehør og krydder trenger det ikke å bli kjedelig. Hvis pølse er kjedelig, kan jeg redusere mengden pølse og heller ha mer grønnsaker.

Jeg har dessuten et lite lager med bønner, linser og kikerter etc., som i en eller annen form fungerer ypperlig som tilbehør til de fleste retter. Noen ganger er jeg så flink at en sånn pakning varer til to middager, men det kommer jo litt an på det øvrige tilbehøret. Dette lageret er uansett gull de dagene jeg mangler ferske grønnsaker eller lager noe smått og enkelt fordi jeg egentlig ikke er odentlig sulten.

4. Følge med på prisene

En stor fordel med faste basisvarer er at jeg kan prisene mer eller mindre utenatt - jeg vet om de er dyre eller billige. og kan handle inn litt mer når prisen er satt ned. Og da tenker jeg ikke på annonserte tilbud, for de er ikke nødvendigvis så billige i kronebeløp. Generelt svinger matvareprisene ganske mye uavhengig av tilbudene - nesten fra uke til uke. Noe av svingningene skyldes sesong, eller at leverandøren kjører en kampanje som ikke alltid er annonsert. Prisen på samme vare kan variere mye over tid, f.eks. svinger prisen på en vare gjerne mellom 15 og 20 kroner uten at det annonseres. Ikke minst hermetikk og tørrmat er det smart å følge med på, da kan man spare litt på å fylle opp lageret når prisen er lav.

5 Sesong

Dette året er nok ekstraordinært, men normalt er mange matvarer dyrere om sommeren. Mange er i feriemodus og skal kose seg litt ekstra. Når grillmiddagen kom brått på p.g.a. overraskende pent vær eller uventede langveisfarende gjester, blir handleturen også impulsiv og kunden bruker mindre tid på å sammenligne priser. Turister ønsker å bruke tiden til noe artigere enn å sjekke prislapper. Ved å hente inn litt ekstra i sommermånedene, dekker lavpriskjedene opp for de gode tilbudene vi gjerne ser i desember.

Dermed bør du være ekstra på (pris-)vakt om sommeren, og venter til desember med å fylle spiskammerset.

Vår og høst lanseres nye produkter. De skal testes på markedet og er derfor ofte priset nokså lavt. Noen av varene forsvinner fra hyllene, men de som blir best mottatt går garantert opp i pris etter hvert. Kanskje kan du gjøre et kupp før det skjer.

6. Mest å spare på å kutte i usunne matvaner?

Ofte utgjør de usunne  matvarene våre en vesentlig del av matbudsjettet, f.eks. hvis du drikker et par liter brus daglig, eller rett som det er unner deg en sjokoladebar eller coffee-on-the-go. Kanskje kan du ikke se på TV uten at det står to skåler med potetgull på bordet. Jeg sier ikke at alt dette trenger å være forbudt, men hvis du reduserer mengden gir det raskt utslag fordi dette ofte er kostbare matvarer som vi jo kan greie oss fint uten. Jeg spiser sjelden potetgull, men i perioder blir det ofte peanøtter. Istedet for å tømme hele posen i en stor skål, lager jeg en svært moderat porsjon som tilsvarer et par håndfuller. Det er ofte de første smakene av sånn snacks som er best, da er det bare tull å stappe i seg store mengder.

I en periode spiste jeg mye kjeks, det er jo ikke akkurat sunne greier og helt billig er det heller ikke. Nå baker jeg heller noen enkle havrekaker som gjør at jeg fortsatt kan ha noe søtt til kaffen om jeg ønsker det. Det tar ca 15 minutter å bake ett brett, og da vet jeg dessuten hva jeg stapper i meg. Jeg kjøper nesten aldri sjokoladebarer, men kan stoppe søtsuget sånn til hverdags med billig kokesjokolade - ofte er et par ruter nok. Hadde jeg spist f.eks. en Snickers etter hver handletur, ville jeg både fått i meg større mengde usunne greier, og til mer enn tidobbel kostnad.

7. Disken med nedsatte varer

De fleste kjedebutikkene har en fast kjøledisk hvor de legger varer som straks går ut på dato. Ofte gjøres dette bare dagen før, dermed endres innholdet i 50% disken hver dag. Jeg sjekker alltid denne disken, men jeg kjøper ikke hva som helst. Fisk vil jeg f.eks. helle ha litt ferskere, men masseproduserte kjøttboller er det ikke så farlig med. Kjøttpålegg som går ut neste dag egner seg jo ikke som pålegg i en enkeltpersonhusholdning, men jeg kan bruke hele pakken den til middag - det er jo fortsatt kjøtt, bare skåret opp litt annerledes.

Mye av det som ligger i den disken kan slenges i fryseren, men større pakninger deler jeg opp og fryser ned i mindre mengder sånn at jeg unngår å tine opp mer enn det jeg trenger. Og dessuten er det  lurt å merke det som fryses ned sånn at jeg vet hva som har veldig kort holdbarhetstid. Det er også greit å være klar over at næringsinnholdet gjerne forringes noe selv om maten er frosset ned - la det ikke ligge årevis i fryseren...

Det er imidlertid ikke min oppgave å kjøpe alt som går ut på dato, derfor er jeg litt kritisk. Jeg plukker stort sett med meg varer som jeg uansett ville kjøpt, eller kanskje noe jeg aldri har smakt før. Nedsatte varer som fortsatt er dyrere enn det jeg vanligvis handler, lar jeg ligge.

8. Aksepter!

Det verste man kan gjøre om budsjettet ikke strekker til er å stadig tenke på alt det man så gjerne skulle ha unnet seg (og andre). Alt blir enklere hvis man aksepterer visse begrensninger og deretter orienterer seg utfra det. Senk kravene til hva som er greit og finn heller gledene i andre hverdagslige gjøremål. Jeg later ikke som om jeg velger mat fra øverste hylle - jeg har ingen problemer med å flagge at jeg er på sparebluss og at det faktisk er helt ok. Det verste jeg vet er når andre skal hjelpe med å invitere meg på middag - de glemmer at den blomsten jeg tar med koster mye mer enn den middagen jeg sparer. Det sagt - det er nesten aldri feil å sosialisere, bare litt hyggeligere om man møtes som likeverdige.

For min del har jeg ingen problemer med å spise enkelt, og det hjelper sikkert at jeg har så mye annet å fokusere på. Er maten den største gleden i livet ditt bør du så klart heller kutte inn på andre deler av budsjettet. Jeg ser imidlertid at jeg p.g.a. sparebluss er blitt mer bevisst på å lage mat fra bunnen, planlegge hvordan jeg skal bruke det jeg kjøper inn i stort, og dessuten eksperimenterer jeg mer med krydder. Tørrmat som suppeposer og gryteretter er byttet ut med ferske grønnsaker. Jeg tror at omleggingen også innebærer en helsegevinst, men blir også mer bevisst på hvor viktig det er å variere litt for å dekke behov for bl.a. vitaminer m.m.. Det gjør at jeg ønsker å lære mer om hvordan kroppen fungerer. De viktigste stoffene finnes heldigvis i matvarer som ikke koster skjorta.


Dette ble muligens litt vel langt og detaljert. I løpet av sommeren deler jeg også litt om strømforbruket mitt og hva jeg har gjort for å holde kostnadene nede.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]