Vi har vel alle hørt om hvor viktig romanens aller første setning er. Det hjelper lite at jeg er uenig - at jeg tror leseren faktisk greier å se forbi den første linjen hvis bare omtalen bak på boken virker tiltalende. Sjangeren, tematikken og tittelen bør jo veie litt tyngre enn én enkelt setning, ikke sant?
Akkurat nå er jeg ikke i modus til å flikke på den første linjen, det får komme litt senere. Nå jobber jeg med strukturen, som riktignok også omfatter innledningen, men jeg er nødt til å se på de litt støre linjene for i det hele tatt å få noe gjort. Det er sånn jeg jobber; Først i det store, og så i detaljene. Når jeg er blitt helt sikker på de rekkefølgen av de innledende avsnittene har det nok mer for seg å flikke på den første setningen.
Jeg tar meg imidlertid tid til å gjøre et lite eksperiment - eller research, om du vil. Jeg har funnet fram ti helt tilfeldige skjønnlitterære bøker fra bokhyllen, og nedenfor kan du se hvrdan de starter. De fleste er skrevet av etablerte forfattere, men noen er oversatt fra andre språk, og jeg er ikke så sikker på om forlaget er like opptatt av førstsetningen ved oversettelser, som sannsynligvis allerede har vist seg å selge bra i andre land. Kanskje slipper også etablere forfattere generelt lettere unna, fordi navnet selger og de ikke er avhengige av en perfekt åpning.
Jeg oppgir ikke hvem som har skrevet hva, men nederst blir alle forfatterne kredittert.
«Hun kjørte forbi det store, hvite huset to ganger.»
«Doppler kom ut av de dype skogene en tidlig morgen mens smeltevannet rant ham lystig i møte og sidensvansene satt i buskene og håpet på at noe fint skulle skje.»
«Ufødte barn får ingen graver når de dør, ikke engang hvis de blir drept.»
«På en vindstille dag i juli stiger røyken rett opp.»
«Man kan aldri vite når tilværelsen faller sammen og livet blir snudd opp ned, det som et øyeblikk er trygt og velkjent, er i neste øyeblikk et mareritt hvor det virker som om man løper på stedet hvil i slow motion, mens man forsøker å våkne og vende tilbake til virkeligheten.»
«Den siste morgenen i Louis Fons liv ble som en mild hvisken.»
«Mor døde.»
«I et godt år, med rikelig regn, kunne et hektar jord, om den ble omhyggelig stelt, nære morbærtrær nok til å ale opp ett hundre og fireogførti tusen silkeormer.»
«En solblank dag i april drar jeg av sted for å finne Charles.»
«Jeg er åtteogtredve og holder meg vel ganske bra.»
Så ulike kan de altså være, både i lengde og innhold. Jeg hadde tenkt å gi eksempler på noe jeg kan tenke meg er svake førstesetninger, men så ser jeg at de jo varierer så mye at det kanskje ikke finnes en førstesetning som er helt feil, for forvirrende, eller som ikke vekker nok interesse. Flere av eksemplene vist ovenfor er ganske korte og styrkes av resten av det første avsnittet, men jeg hadde bestemt meg for å kun sitere fram til første punktum.
Mens jeg selv ikke bryr meg så mye om aller første setning når jeg leser en ny bok, ser jeg jo at nok er mer givende å lese videre hvis i hvertfall første side vekker noe i meg, men det blir vel en helt annen diskusjon ;)
Sliter du med første setning, eller tenker du at det kke er så nøye?
Her er forfatterne som ble sitert (ikke i samsvarende rekkefølge):
Edmund de Waal, Leif Davidsen, Jussi Adler-Olsen, Knut Faldbakken, Roy Jacobsen, Kathryn Harrison, Jørn Lier Horst, Erlend Loe, Elin Brodin og Ingvar Ambjørnsen.
Veldig interessant tema du har her! Ja, jeg har også omskrevet starten på både nåværende bokprosjekt og andre tekststartere flere ganger, for å forsøke å finne noe som fenget bedre enn den starten jeg allerede hadde laget.
SvarSlettJeg er enig med deg i at førstesiden og bokens bakside burde gi lyst til å lese, men jeg er også enig med de som er opptatt av den første setningen.
Gøy å se hvilke førstesetninger du hadde funnet frem til i andres bøker! Det kan være både interessant og lærerikt å sammenlikne bøker på den måten, og man gjør seg gjerne noen tanker om hva man liker og ikke liker av måten de åpner boken sin på.
Lykke til videre med å finne den riktige førstesetningen! :-)
Jeg har også hørt at anslaget (om det er første setningen eller første avsnittet eller første kapittel) er veldig viktig. Det må være noe der som huker inn leseren eller griper leseren.
SvarSlettMen det er ikke nok med en pangstart! Jeg har lest en del veldig bra begynnelser som ikke følges opp videre utover. Der kan man rett og slett føle seg lurt.
Starten kan man fint finpusse på til slutt. Det har jeg selv tenkt å gjøre når jeg er ferdig med nøye gjennomlesing av et manus jeg har tenkt at jeg kanskje skal sende noen runder til.
Lykke til!