16. september 2022

Strømbruk på sparebluss

Her kommer jeg med noen tanker om hvordan vi kan redusere strømforbruket vårt. Hvis du ikke har så mye å gå på - omtrent som jeg selv - er du sikkert innstilt på å gjøre både ett og to forsøk på å redusere strømregningen. Dette er fortsatt en blogg om å skrive, men siden denne forfatterspiren er blitt god på å få endene til å møtes, er det å leve på sparebluss også en emneknagg her.

Uansett hvor oppgitt man kan være over gallopperende strømpriser, har vi to valg: Enten kan vi forbruke akkurat så mye strøm vi vil og bla opp ganske mye mer penger enn tidligere, eller vi kan prøve å begrense forbruket vårt - og fortsatt betale mye mer enn vi gjorde før. Det blir med andre ord tap-tap, istedet for vinn-vinn, som vi kanskje er mer vant med.

Når tilgjengelige midler er begrenset blir det eneste fornuftige å begrense forbruket så godt vi kan. Og selv om du har noen grunker i bakhånd, kan det jo tenkes at du aller helst vil bruke dem til noe annet enn strøm. For de fleste av oss er det sannsynligvis mest å hente på den type strømbruk som vi sløser litt med, eller forbruker ganske ofte. Med bare litt bedre rutiner i det daglige tror jeg at mange kan oppnå ganske god effekt. Men hva koster egentlig de ulike apparatene som vi omgir oss med? Hvor er det mest å spare?

Media er fylt til randen med forvirrende - og noen ganger også motstridende - opplysninger om strømstøtte og nettleie og hva det nå måtte være. Så snart du tror du har forstått hvordan strømregningen din beregnes, viser det seg at det ikke stemmer. Etter at kraftleverandøren din har sendt deg en mail om at nå er fakturaen forenklet, skjønner du enda mindre av den. F.eks. får du ikke strømstøtte for avgiftene til staten, og moms legges også oppå alt sammen. Imidlertid tar også de som klager litt feil når de påstår at de 80 eller 90 prosentene i strømstøtte bare utgjør 40-50% av regningen. Regningen inneholder flere fastledd som jo ikke øker som følge av strømprisen, det blir derfor feil å prosentberegne ut fra hele regningen. Altså - det  ropes høyt fra flere kanter, men  ikke alt som ropes er helt sant.

Uansett - for å betale en stadig voksende strømregning må mange enten slakte sparegrisen eller kutte ned på annet forbruk. Eller redusere strømbruken, som jeg vil prøve å hjelpe deg litt med her. Her er det mye tekst, så hvis du ikke har tid til å lese akkurat nå, er det kanskje bedre å bokmerke for å komme tilbake senere.

Personlig synes jeg det er tullete at politikerne oppfører seg som om de økte kostnadene er midlertidige - Regjeringen skylder alt på krig og energikrise. De uttaler seg som om situasjonen er forbigående. Alle andre forstår at takket være villet politikk vil strømprisen i Norge aldri komme ned igjen på det nivået den var på for bare et par år siden. Og politikerne er visst også de eneste som ikke forstår at et altfor hissig "politisk korrekt grønt skifte" har mye av skylden. Grønne ideologier er vel og bra, men Europa har fjernet for mye kraftproduksjon for raskt, uten å ta hensyn til at alternativene ikke er på plass. De større sammenhengene er sjelden med i de grønne regnestykkene. Opp med en hånd alle som mener at industrien ikke trenger energi de dagene det er vindstille og overskyet!

Men altså, de fleste husholdninge kan redusere strømbruken en hel del - og mange har allerede gjort det. Jeg tenker at redusert forbruk er en viktig vei inn i fremtiden, da haster det også litt mindre å øke kraftproduksjonen så enormt som det legges opp til. Det er egentlig litt fint at vi ikke lenger kan sløse like mye med strømmen - gjør det egentlig så vondt å slå av lyset i rom vi ikke oppholder oss i? Eller om vi ikke har det varmt nok inne til å gå nakne midtvinters? Ull er en fantastis oppfinnelse (heia sauen!). Enkelte vil hevde at det er en menneskerett å velge absolutt alt selv, men i så fall vil jeg påstå at noen må ta seg en bolle. I gamle dager tente de levende lys på juletreet i et kvarters tid. I vår tid er gjerne hele huset flombelyst fra november til januar. Raser verden sammen hvis vi tar noen skritt tilbake?

Skal du kutte i strømregningen trenger du å vite hva som trekker mest strøm. En enkelt lampe koster kanskje ikke så mye, men summen av 20 enkeltlamper gjøre jo det. Altså: Det er ikke bare de aller største maskinene som bør få oppmerksomheten din, men også det du har mye av eller små apparater du bruker ofte.

Oppvarming og varmtvann er sannsynligvis de største postene i strømbudsjettet ditt. Selv bor jeg i borettslag med sentralfyr, så jeg har svært lav strømregning privat, faktisk bare drøyt 250,- per måned. En del strøm er riktignok bakt inn i husleien som sikkert vil øke for å dekke merkostnaden, så det er umulig for meg å ha full oversikt. Selv med så liten strømregning og uten panelovner og egen varmtvannsbereder, greide jeg faktisk å redusere strømregningen med rundt 10%. Etter hvert synes jeg vel ikke at det er veldig viktig om jeg sparer 25 kroner eller ikke, men det er altså mulig å kutte litt selv uten oppvarming og varmtvann. I hovedsak har jeg vært bevisst på å slå av lys i rom jeg ikke bruker (særlig lysstoffrør), samt å effektivisere bruk av f.eks. komfyr. Det tar ikke lang til før sære spareregler blir en etablert vane.

Har du barn i husholdningen eller bor sammen med andre, er det ikke like lett å innføre sære regler. Men alle kan nok bidra litt. I media skylder voksne på at barna skal skånes, så derfor har de ikke tenkt å f.eks. senke innetemperaturen, men jeg tror at mange barn faktisk synes at det er bedre å bli involvert enn å bli holdt utenfor, og det er fint mulig for de fleste å bidra til å redusere litt strømbruk uten at hverdagslivet raser sammen. Apropos belysning - har du tenkt på at om høsten og våren kan du spare strøm ved å justere døgnrytmen til dagslyset? Jeg sitter selv med lyset på utover sensommernatten, men starter ikke dagen før det har vært lyst ute i flere timer. Hvorfor sover jeg ikke heller når det uansett er mørkt?

Oppvarmingen
Det er nok oppvarmingen du kan spare aller mest på. Med mindre du er en av de som nekter å kle på seg i januar, sparer du mye på å senke innetemperaturen med bare et par grader. Basér grunnvarmen på de ovnene som har termostat, kanskje også med mulighet for programmert nattesenking. Om du må ha tjue grader på dagen, så trenger jo ikke stuen å være like varm mens du sover i et annet rom. I løpet av dagen kan du utnytte svingningene i strømprisen for å guffe på litt ekstra når strømmen er mindre dyr, men det blir uansett mest å spare på å venne seg til en ny og litt svalere hverdag.

Skaff deg et par ullundertrøyer, de har en fenomenal effekt når de er innerst mot huden. Det finnes ulltyper som ikke klør. Et ullplagg ytterst kan også gi god varme, men selv synes jeg det da har best effekt når det er et beskyttende lag utenpå der igjen - f.eks. en hettegenser utenpå en ullgenser. Ull lagrer luft og regulerer både fukt og temperatur. Når den luften er temperert kjenner du deg overraskende varm. Jeg sverger selv til dette på kalde dager i feriehuset. Med ull innerst kan jeg sitte i ro og jobbe i 12 grader midtvinters - uten å fryse.

Mange bor i gamle trekkfulle hus, og da sier det seg selv at hvis du isolerer eller bytter vinduer etc så reduseres strømtapet. Men dette blir fort kostbart, og kanskje er det ikke så enkelt å få til som enkelte politikere tror. De fleste støtteordningene forutsetter nemlig at du har penger til å gjennomføre et større tiltak. Dessuten er det mange som leier bolig - jeg hadde ihvertfall ikke tatt regningen med å oppgradere et hus hvis jeg ikke eide det. Henger du et teppe el.l. på en kald vegg så vil det lune litt, men det beste er nok å ha et bevisst forhold til hvordan du varmer opp, og f.eks. ikke varmer opp rom som ikke brukes. Kanskje kan oppholdsrommet flyttes til et mindre rom som det er lettere å holde varmt i kalde perioder. Da tenker jeg på hverdagene hvor man uansett sitter med laptop, bok eller strikketøy og ikke trenger så stor plass. I feriehuset har jeg et lite kammers som jeg sjelden bruker, men hvis jeg var avhengig av 20 grader om vinteren ville jeg nok ha varmet opp det rommet istedet for stuen, i hvertfall de kaldeste ukene og på dager jeg ikke venter besøk. I byleiligheten har jeg ikke like mange rom å velge mellom, men der er heldigvis innetemperaturen et mindre problem pga. sentralfyr.

Oppvarmingen utgjør ofte 40-70% av husholdningens strømbruk. Energibehovet påvirkes av bl.a. tekniske forhold som isolasjon og vinduer, men også takhøyden spiller inn. Varmen stiger og du får det ikke varmt i sittehøyde før all luft som er høyere oppe er oppvarmet. Kanskje blir det tilstrekkelig luftsirkulasjon ved bruk av varmepumpe. En vanlig tommelfingerregel er at for hver grad du senker innetemperaturen blir strømbehovet ditt redusert med 5%. Siden oppvarming utgjør en så stor del av strømregningen, kan man altså spare mye ved å senke temperaturen et par grader. Ved effektiv strømpris* 4 kroner kan du forvente å spare ca 3000 pr år ved å senke innetemperaturen en eneste grad.

Varmtvannet
Varmtvannsberederen trekker mye strøm, men heldigvis bare hvis det brukes mye varmtvann. Du kan altså spare litt strøm ved å bruke mindre varmt vann når du dusjer. Enten kan du venne deg til en litt kaldere dusj (som jo også er sunnere), du kan stenge vannet mens du såper deg inn, eller du kan montere sparedusjhode sånn at den totale vannmengden reduseres. Uansett kan du dusje litt korte uten at det trenger å bli noe drama. Det meste er jo en vanesak.

10 minutter dusj med valig dusjhode (16 liter pr minutt) trekker 5,6 kWh. Ved effektiv strømpris 4,- koster den dusjen deg 22,40 kroner. Med sparedusj kan du halvere kostnaden. Dusjer du i 5 minutter halveres det enda en gang. En annen sak er om du trenger å dusje like ofte som før? Jeg vet om folk som dusjer to-tre ganger daglig, men jeg har aldri forstått hvorfor de gjør det. Alle vet at det er bedre for huden om den slipper såpevask hver dag. Kanskje greier det seg med en "kattevask" på dager hvor du ikke trenger å føle deg som en filmstjerne? Dette er sikkert vanskeligere å gjennomføre hvis du jobber med kunder eller tett på kolleger, men kanskje på fridager?

Klesvask
Vi vasker dessverre klær mye oftere enn vi trenger. Mange slenger nesten rene plagg i skittentøyet, og noen fyller ikke opp maskinen fordi de kanskje trenger ett eneste skittent plagg og planleggingen ikke var helt på topp...

Å kjøre en klesvask er egentlig ikke så dyrt, men hvis du gjør det daglig blir det selvfølgelig litt penger av det, særlig hvis du også tromler vasken. En vask på 40 grader trekker ca 0,5 kWh, som gir kostnad på 2 kroner hvis effektiv strømpris er 4,-. Vasker du på 60 grader trekker du dobbelt så mye strøm og altså dobbel kostnad, 4 kroner per vask. Er du klar over at når klærne ikke er veldig skitne blir de like rene om du senker temperaturen litt? 30 grader gir omtrent samme resultat som 40 men trekker mindre strøm. Temperaturreferansen på vaskeseddelen er vanligvis en makstemperatur - stoffet kan krympe eller bli misfarget om du bruker varmere vann. 60 grader er altså en øvre grense, ikke nødvendigvis en anbefalt temperatur.

Tørketrommelen trekker typisk 3 kWh per omgang, med strømpris 4 kroner gir det en kostnad på 12 kroner. Noen nyere tørketromler trekker en trejedel per tørk (4 kroner), men koster nok litt mer i anskaffelse.

Oppvasken
Jeg er sannsynligvis den siste i landet som fortsat vasker opp for hånd, men heller ikke oppvaskmaskin er veldig dyr i drift med mindre maskinen din går i ett. Den trekker typisk 1 kWh per kjøring, som gir en kostnad på 4 kroner. ØKO-program bruker mer tid men trekker mindre strøm. Det er lett å spare ved å unngå å starte halvfull maskin samt å skylle i kaldt vann når det er tilstrekkelig. Det man vasker hver eneste dag kan man kanskje ha noen ekstra hverdagskopier av? Ostehøvvel, ja jeg ser på deg! Eller man kan vaske enkelte ting for hånd - en brødkniv blir f.eks. knapt nok skitten.

Man kan også være litt mindre kresen sånn til hverdags ved å bruke favorittkruset flere dager istedet for å fylle maskinen med nesten rene kopper og krus. Det kan skylles i kaldt vann og tørkes kjapt med et håndkle - men noe stort kutt i strømregningen bidrar nok ikke dette til.

Jeg har lest at å vaske opp for hånd trekker mer strøm enn å bruke oppvaskmaskin. Men de glemte å nevne at man ikke trenger å fylle vasken helt til randen, vannet trenger ikke å være glovarmt, og i en enkeltpersonhusholdning trenger det ikke å skje hver eneste dag.

Det blir også mindre oppvask ved å tilberede maten smartere, f.eks. kan flere ingredienser kokes i samme kjele.

Matlaging
Det er ikke så lett å si hvor mye det koster å tilberede en middag. Det kommer jo helt an på hvor mange kjeler som er i bruk, matmengde samt koke- eller steketid. Å steke en pizza i en halvtime trekker omtrent 1 kWh, som koster det samme som gjeldende effektiv strømpris per time. Men ofte bruker man jo flere kjeler.

Du kan likevel redusere strømbruken noe ved å lage varmmat smartere. Når du koker poteter og grønnsaker kan du bruke mindre vann enn du pleier. Noen ganger kutter jeg opp i terninger og fyller på så lite vann at ingenting trenger å siles av etterpå. Det krever mindre strøm å koke litt vann enn mye vann, men smaken blir den samme, og jeg innbiller meg at færre næringstoffer helles ut med kokevannet. Det samme går for pasta - den kan tilberedes med mindre vannmengde. Noen ganger kan alle ingrediensene tilberedes i samme kjele - selv om det ikke er en typisk lapskaus. Færre fat og serveringsbestikk gir dessuten mindre oppvask. Bruk lokk særlig når du skal koke opp noe, det går mye raskere og trekker mindre trøm men det krever at du følger bedre med. Ta maten ut av kjøleskapet en stund før den skal tilberedes - romtempererte matvarer koker opp raskere. Kanskje sparer du ikke all verden på en enkelt middag, men dette gjentar vi tross alt nesten tretti ganger per strømregning.

Et viktig moment er å være 100% tilstede når du lager maten. Hvis du synes strømregningen er for stor, er det vel ikke videre smart å varme stekeovnen opp til 200 grader for så å vente i 20 minutter før du setter noe inn i ovnen? Eller å bruke mer strøm enn nødvendig sånn at det koker over? Eller å bruke ekstra strøm for å svi maten eller i verste fall tørrkoke en kjele? Alt dette unngår du hvis du oppholder deg i kjøkkenet.

Med ny nettleiemodell straffes vi i tillegg for å bruke mye strøm samtidig. Derfor er det smart å unngå å skru alle kokeplatene på fullt samtidig. Dette har vel de fleste en rutine på, men nå kan altså lite gjennomtenkte rutiner legge et par hundrelapper ekstra på stømregningen. Dette er spesielt viktig hvis du samtidig vasker/tromler klær eller noen dusjer - eller rett og slett mange panelovner står på full guffe mens du kokkelerer. Hvis det kun er komfyren som trekker strøm mens du lager middag, skal det godt gjøres å overstige grensene for ekstra nettleie. Bor du alene er det nokså lett å unngå overforbruk.

Brødbaking
Jeg ser at det jeg sparer på å bake brød selv, nå i stor grad spises opp av strømprisen. Men - jeg pleier faktisk å koordinere bruken av stekeovnen litt. Hvis jeg baker brød like før eller etter en middag som stekes eller varmes i ovnen, trenger ikke ovnen å varmes opp fra null to ganger. Noen ganger slenger jeg inn et brett med småkaker som jeg uansett hadde tenkt å bake, når jeg likevel har 200 grader i ovnen. Selve oppvarmingen trekker mer strøm enn det å holde på temperaturen. Disse tingene er ikke egentlig noe jeg gjør for å spare strøm, men en grei effekt av at jeg prøver å effektivisere kjøkkenaktivitetene litt.

Det brukes visstnok 2 kWh for å steke brød. Dette utgjør en kostnad på 8 kroner. En varmluftsovn trekker litt mindre strøm, men forsjellen er ikke stor.

TV og skjerm
Jeg er visst også en av de få i landet som ikke har TV, men det er ikke fordi det er dyrt mtp strøm. Når PC-en står på det meste av dagen får jeg mer enn nok skjermtid. En ny stor flatskjerm-TV trekker imidlertid bare omtrent 125 Watt, altså ikke mye. Kanskje en PC trekker omtrent det samme. Ved effektiv strømpris 4 kroner gir det en kostnad på ca 50 øre per time. En mindre TV trekker litt mindre strøm.

Støvsuging
Jeg er ikke akkurat kjent for å støvsuge døgnet rundt så her kan jeg ikke redusere noe. Støvsuger du f.eks. ukentlig koster det uansett ikke all verden. Støvsugeren trekker strøm basert på alder og sugeeffekt, det siste kan vanligvis stilles inn alt etter hva du skal støvsuge. Generelt koster det ca 60-120  øre å støvsuge i 10 minutter. Jeg antar at det er en lang nok økt for de fleste i sparemodus, sånn til hverdags.

Det er ikke så lett å foreslå tiltak for å støvsuge mindre. Ved å holde entregulvet rent forhindrer du at smuss blir tåkket inn i andre rom. At alle tar av seg utesko er vel noe man enten allerede har som en regel, eller har gitt opp. Ellers kan man jo plukke opp synlig smuss når man ser det, og kanskje utsette støvsugingen noe, men for de fleste er nok innemiljøet så viktig at man støvsuger uansett. Og dette gir altså heller ingen dramatisk merkostnad med mindre du tar deg en eviglang svingom med støvsugeren mange ganger daglig.

Lade elbil
Bilen trekker ca 2 kWh per mil som kjøres i vinterhalvåret, altså ca 8 kroner - noe mindre om sommeren. Dette er imidlertid avhengig av både bil og utetemperatur, dessuten om bilen brukes så ofte at du må lade den uavhengig av hvilke timer strømprisen er på det høyeste.


* I denne artikkelen viser jeg til "effektiv strømpris" på 4 kroner. Med effektiv pris menes det du faktisk betaler, som tar hensyn til nettleie, avgifter og strømstøtte, og ikke den strømprisen vi hører om i nyhetene og ser på strømbørsen Nordpool. Hvis du deler totalsummen fra strømregningen din på hvor mange kWh du brukte den måneden, får du den verdien jeg henviser til som 4 kroner. Da ser du også om prisene jeg har beregnet blir feil. Strømstøtten kommer riktignok påfølgende måned, men den avviker sannsynligvis ikke så mye fra måned til måned hvis støttenivået er det samme.

Hvis strømprisen er kr 9,- blir din effektive strømpris ca kr 2,67. Dette er med en strømstøtte beregnet på samme strømpris og uten de faste kostnadsleddene som du jo betaler uansett hvor mye strøm du forbruker, og som ikke påvirkes av strømpris. Økes strømprisen til kr 20,- vil din effektive strømpris være ca kr 4,05 pr kWh. Altså er det du faktisk betaler langt mindre pr kWh enn strømprisen som media opererer med.

- - -  

Dette ble enda en artikkel i lengste laget, ment til deg som kanskje er like mye på sparebluss som jeg selv. Det viktigste er nok å være litt mer bevisst og å unngå sløsing. Hver enkelt av oss vet selv på hvilke områder det kjennes minst dramatisk å endre rutinene, og det er vel der vi skal begynne. Et forslag kan være å gå "all in" i én måned, for deretter å se hvordan det slår ut sammenlignet med måneden før. Gjør noen notater så er det lettere å huske hvilke tiltak som faktisk funket, og som kanskje kan motivere til nye rutiner.

Jeg er snart tilbake med nytt om skrivingen min.



1 kommentar:

  1. Hei! Du verden, det var en lang artikkel! Jeg skummet nok litt fort igjennom noe av det, men ser at du har mange gode, gjennomtenkte tips her!

    SvarSlett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]