Novelle og gammel kokebok

Jeg befinner meg i feriehuset for påsken. Med høye strømpriser og nesten ingen inntekter i første kvartal, er huset uvanlig kaldt bortsett fra stuen hvor jeg oppholder meg mest. Jeg har etterisolert det gamle trehuset så det holder ganske bra på varmen, men når det er kaldt i utgangspunktet og jeg stort sett varmer med ved, blir det aldri skikkelig varmt. Sånn er det jo ikke i en bygård med sentralfyr, og kanskje skal jeg være glad for at det er i byleiligheten jeg oppholder meg mest gjennom året.

Men altså, det er ikke mange ekstra plaggene som skal til før det er helt greit å sitte her inne og jobbe i 14 grader. Vi er litt bortskjemte som har vennet oss til en lettkledd vinter i noen-og-tjue grader. Jeg tror faktisk det kan være sunt å ikke ha for høy innetemperatur, innbiller meg dessuten at vi da forbrenner mer av de kaloriene vi jo så gjerne stapper i oss, og kanskje renser både kropp og sjel...

Uansett innetemperatur, jeg har omsider gjort noe for å bli mer aktiv med skrivingen. Når jeg ikke fullfører de novellene jeg begynner på så blir det jo heller ingen inntekter. Det siste halvåret har jeg faktisk ikke sendt fra meg en eneste liten novelle. Derfor er det ekstra stas at jeg nå har skrevet ferdig en novelle som er klar for innsending første dag etter påske! Det kjennes ekstra godt fordi jeg har båret på ideen helt siden tidlig høst. Det ble bare noen få justeringer for å "piffe opp" hovedkarakteren litt.

Ikke nok med det - i dag har jeg åpnet manuset for Vitenskapsromanen! Jeg ble inspirert av en samtale nå i påsken, og skal fortelle mer om det en annen dag. Nå er planen å barbere, eller kanskje er skalpere mer dekkende - teksten sånn at nesten halvparten fjernes. Det blir veldig tøft og ikke minst tidkrevende, men kan også fungere som en slags øvelse. Jeg tar selvfølgelig vare på det altfor lange manuset i tilfelle noe bør hentes inn igjen. Jeg er nødt til å late som om jeg er en annen, for ellers vil jeg ikke greie å slette så mye tekst. Du har kanskje hørt at når du klipper en rosebusk, skal du be naboen om å gjøre det sånn at det blir tatt skikkelig godt i. Eieren av rosebusken ville nølt ved hvert eneste skudd som klippes bort, men naboen ville i stedet forholdt seg til hvor mange centimeter som bør stå igjen. Så nå leker jeg altså en nabo som maltrakterer Herr Kreaturs uendelige tekst uten å henge meg opp i hvilke elementer forfatteren liker best.

Jeg har hittil ikke lest noe i påsken, men jeg fant fram en gammel kokebok etter min bestemor, som hadde dette huset før meg. Jeg har prøvd meg på noen av de håndskrevne oppskriftene for lenge siden, men det ble for mye "litt" og "omtrent" til deigen er "passe". Nå prøvde jeg meg på en gammeldags formkake, men den trykte teksten var ikke helt lett å lese den heller. Dessuten streiket batteriet i kjøkkenvekten midt i oppmålingen av sukkeret, så jeg måtte uansett ty til "sånn passe" :)

Håper du koser deg i påsken, om du skriver, leser eller bare spiser kake!

PS: Tok et bilde av kokebok og bakebolle, men får ikke lastet opp bilde så det får du ikke se - kanskje jeg kan bytte illustrasjonen når jeg er tilbake på hjemmekontoret ;)