Skrivereise uten forberedelser

Det er klart for vinterens reise til Gran Canaria. Med unntak av en viss pandemi, har jeg faktisk greid å sette av penger til en tre ukers skrivereise hver eneste vinter i ca ti år. Da blir det naturlig nok litt hverdagslig, og det er egentlig bare fint, for jeg skal jo jobbe en hel del på disse reisene.

Det har stort sett vært snakk om å avslutte eller starte et romanprosjekt. Å bo alene i en liten bungalow, uten  noen personlige ting bortsett fra en laptop, gir en fin og rolig ramme for en litt større skrivejobb. Jeg kaller meg selv for verdens kjedeligste turist, for bortsett fra noen spaserturer for å sikre blodomløp og litt bevegelse og frisk luft sånn generelt, tilbringes mange timer ved tastaturet hver dag.

Akkurat denne gangen har det imidlertid ikke gått helt som tenkt med forberedelsene. Det aller verste er egentlig at jeg ikke har greid å fokusere nok på det jeg jo gjerne vil gjøre.

Jeg har vært altfor dårlig på å forberede meg. Planen var å sende kryp-romanen til forlag før avreise, og deretter å endelig kunne fokusere på nytt manus (arbeidstittel: skogsromanen) på årets reise. Men nei, jeg har vært altfor sløv på skrivefronten. Jeg kunne likevel sendt til ett forlag, tross alt har jeg bare prøvd meg én gang tidligere og det er jo ikke nødvendigvis sånn at to forlag tenker akkurat likt om alt. Men, samtidig har jeg en litt guffen følelse av at manus kan bli bedre.

Jeg skal ikke tvære ut om dette her og nå. Kjipt nok at jeg blir nødt til å fokusere på kryp-romanen på denne skrivereisen, også. På forrige reise, i desember 2024, trodde jeg jo at jeg bearbeidet den endelige versjonen. Litt surt å bruke to reiser på innspurt av samme tekst, særlig når jeg faktisk ikke har sendt den noe sted i mellomtiden.

Min justerte plan for de neste snaut tre ukene er derfor å fokusere mest på å ferdigstille kryp-romanen, men uten å forandre så mye som jeg har lyst til - og så sende manus fra meg når jeg er tilbake i Oslo. Innimellom skal jeg også jobbe litt med plottet for skogsromanen, for der har jeg stort sett ideene rundt ytre handling, men mangler store deler av fortellingen. Fint å gruble på nye tvister mens jeg går turer eller slapper av på en solseng.

Det blir også litt spennende at jeg må bo på et nytt sted. Det ser ut til at arbeidsplassen blir ganske ukomfortabel, men jeg får vel prøve meg litt fram før jeg klager.

So long!