Tilbake på hjemmekontoret

Alle gode ting har en ende, og dermed var årets skrivereise til Gran Canaria historie. Fra tre uker med daglige skriveøkter kjenner jeg igjen på motløshet når den ene dagen etter den andre går uten at jeg rakk å åpne romanmanuskriptet. På hjemmekontoret står distraksjonene i kø! Det er nettopp det som er så flott med disse skrivereisene mine: Det eneste som forstyrrer er noen få og korte turer ut til solsengen.

Jeg skal ta meg sammen, for nå er det jo fint lite som gjenstår. Jeg jobbet veldig bra der nede, tidenes fineste og mest produktive skrivereise! Til og med været var det beste ever. Selv om jeg ikke kom helt i mål var det faktisk ikke så mye om å gjøre. Jeg fikk skrevet ferdig råutkastet den første uken, og resten av tiden rakk jeg å jobbe meg gjennom sånn omtrent 75% av manus. Nå gjenstår mindre enn en fjerdedel, og etter som det er siste del av manus som skal jobbes med, er det jo den delen som er ferskest og som stemmer best med hvordan historien ble til slutt. Det betyr færre rettinger av innholdet, men litt stramming av språk etc. må jeg jo regne med.

Jeg fikk ikke jobbet på laptopen på flyreisen hjemover, men det er ikke fritt for at man kan få fine ideer når man sitter og halvsover i et flysete. Så jeg ble klar over et par nye momenter som må legges til - og dette er stoff som jeg faktisk ikke forstår at jeg ikke har tenkt på før! Men dette er ikke veldig krevende, kanskje kan det bare flettes inn i det som allerede er skrevet.

Jeg ser for meg at jeg kan sende manus til første forlag i løpet av mars.

Ellers er det fint å være tilbake til normalen også. Jeg fikk tilbud om å prøvefilme for en liten rolle som skal filmes i utlandet, noe jeg jo var nødt til å slenge meg med på. Som frilanser dreier mye seg om å skape muligheter, jeg kan ennå trekke meg. Og så skal jeg være statist i dag, men ellers skjer det fint lite på dette området. Hele bransjen sliter litt med mindre budsjetter, færre produksjoner og i det hele tatt. Det er ingen som kommer seg helt unna dyrtiden vi alle opplever nå.

Apropos dyrtid. Det er litt billigere med mat i Spania, men med den høye eurokursen ble faktisk maten min dobbelt så dyr i februar som i januar. Jeg har ikke skeiet noe særlig ut der nede heller, og ikke hatt ett eneste lite restaurantbesøk.

Men gjett hva - jeg har allerede kjøpt flybillett for neste års skrivereise! Fant en returbillett til en god pris, og siden det ofte er returen som koster mest når det nærmer seg, bestemte jeg meg for å slå til - så er det gjort. Selv om jeg nå har en flybillett er jeg jo ikke låst til hvor lenge jeg skal være der etc, og hvis det ikke blir noe av er det heller ikke så mange hundrelapper som går fløyten. Stedet jeg pleier å bo på får kanskje nye eiere i løpet av året, så det er mange forhold som foreløpig er ukjente. Og heldigvis - det er veldig, veldig lenge til år 2025! :)

Fin uke!