Innspurt

Du verden så fort disse nitten dagene går! Nå er det riktignok mer enn 3 dager igjen, men innspurten er her. Jeg er ikke så glad i de siste dagene, for så mye av fokuset går på nedtellingen. Prøver å holde igjen litt til, da.

Kvelden er best for skriverier.

Uansett, dette har vært tidenes skrivereise! Ser ikke helt hvordan det kan endre seg de siste dagene. Det var definitivt en god ting å bo på litt større komplekser, jeg var redd for at det skulle bli litt støy fra bassengbar og mange gjester, men det har vært helt upåklagelig. Ingen party-ropende bartender som annonserer happy hour hvert fjerde minutt, og ingen støyende partygjester heller. Rolig klubb musikk ved bassenget - en musikkstil jeg faktisk liker godt, men det høres bare like ved høyttaleren. Skrivero blir det dermed rikelig av. Det har blitt gode skriveøkter.

Det som i første rekke skiller denne reisen fra tidligere skrivereiser er det sosiale. Så mye hyggelige folk! Jeg har fått en skikkelig sosial boost, husker knapt alle jeg har pratet med. På det faste stedet var det bare seks bungalower, og det var vel gjerne et par ubebodde til enhver tid, så selv om det var nokså sosialt der også kan det ikke helt sammenlignes. Og jeg må nok ha en spirituell blomstring eller ekstra spennende aura akkurat nå, for det er stadig folk som tar kontakt. Jeg har aldri vært direkte usosial på reisene, men som en litt eldre versjon av meg selv er jeg jo ikke vant med at generasjonen under tar kontakt. Det blir selvsagt overfladisk, men gir uansett en hyggelig stemning når man reiser alene. Og jeg er selvfølgelig flink til å fortelle at jeg skriver. I dag viser det seg at to av mine nærmeste naboer reiser hjem, og i morgen drar den tredje. Så nå er jeg litt spent på hvilke naboer jeg skal ha de siste tre-fire dagene.

Jeg har forresten hatt mer flaks enn normalt, også. Kanskje ikke helt utenkelig at en eller annen skjebne-greie ordner opp for meg på denne turen. På flyreisen nedover ble jeg tildelt sete E, som betyr en passasjer på hver side. Altså kan det bli trangt, spesielt hvis begge de andre er litt store. Den gamle mannen ved midtgangen var av grei størrelse, men det varte og rakk før jeg fikk se den som skulle sitte ved vinduet. En nett liten dame kom og satte først bare håndbagasjen sin i vindussetet og forsvant. Jeg pustet nok lettet ut, for det ville i alle fall ikke bli supertrangt. Snart kom hun tilbake og sa at hun heller skulle sitte lenger bak i flyet, så tok hun vesken sin og forsvant. Flyet var så godt som helt fullt, men hvem fikk vindusplassen pluss tomt sete ved siden av seg - jo, Herr Kreatur :)

Da jeg sjekket inn på bosted nummer to flakset det seg til igjen. Resepsjonisten forklarte meg at da jeg hadde reservert var det ved en feil blitt lagt inn en rabatt som bare gjenbesøkende gjester skulle ha. Jeg tenkte jo at, oooups, da blir dette litt dyrere enn jeg trodde, men han presiserte at "I am not a bad person" og at han ville la meg beholde rabatten, som jeg altså ikke var berettiget til. Så, jeg betalte altså nesten 10% mindre enn jeg faktisk skulle for ti netter!

Det har vært flere heldige omstendigheter, men skal ikke ta alle her.

Skrivingen har også gått fint, selv om jeg synes det går litt tregt. Er kommet sånn omtrent 60% i manus, men har flyttet to kapitler lenger fram, og sånne rokkeringer gir jo en hel del merarbeid. Jeg trives med manus, og har hatt flere "dette kapitlet var jo ganske bra!" opplevelser. Fortsatt synes jeg det generelt skjer for lite i første halvdelen, men jeg tror jeg vil legge inn et par helt nye, korte kapitler der i stedet for å flytte på mer tekst. Det kan være kort, hvor det viktigste blir å understreke momentum, samt å skape mer variasjon.

Det viktigste er at jeg fortsatt har troen på at konseptet er bra. Det er ganske sært, det må jeg innrømme, og for forlag som nok først og fremst vurderer målgruppe og salgbarhet, vil muligens det sære komme litt i veien. Men jeg får trøste meg med at jeg så langt har sendt til kun ett forlag. Tror jeg skal prøve minst to-tre flere, før jeg ev. vurderer å tone ned det som er veldig sært. Det blir dessverre for komplisert å utbrodere her på bloggen, i alle fall nå, men det sære er såpass viktig for originaliteten, at hvis jeg tar det bort forsvinner det meste av ideen. Så, inntil videre er det et sært manus fordi det skal skille seg litt ut - det kan jo også være positivt i en jungel av manuskripter.

Nå skal jeg unne meg nok en halvtime på solsengen ved bassenget. Det er litt kjølig her, men når solen kommer fram varmer det godt. Da er det fint å vite at jeg har flere dager igjen før jeg vender nesen nordover igjen.

Fin helg i nord! :)