Kryp til besvær

Herre min hatt (er det visst noe som heter)! Førsteutkastet er ferdig! Men først litt om min nye romkamerat... For når jeg er på skrivereise for å avslutte kryp-romanen, hva er vel mer naturlig enn å få en samboer i form av et gigantisk kryp? Den velvoksne kakerlakken som åpenbarte seg en halvmeter fra hodeputen min forsinket innsovingen med en snau time. Men selv om jeg ikke vet hvor den ble av etter jakten, sov jeg faktisk uforskammet rolig.

Er jeg litt mer avslappet enn jeg normalt ville vært, nettopp fordi jeg har skrevet om et omtrent like udelikat kryp det siste året. Gjennom research og lett fantasi har jeg nesten prøvd å bli dette krypet som jeg skildrer. Kryp-romanen (arbeidstittel) handler ikke om kakerlakker, men kanskje noe av den sympatien jeg har opparbeidet også kom nattens ubudne gjest til gode?

Kakerlakker er ikke farlige. Den svarte og lite delikate krabaten fra i natt, på størrelse med en fyrstikkeske og desidert den største jeg noen gang har sett, søkte tilflukt under den svære sengen, og selv om jeg etter mye styr fikk dratt sistnevnte litt ut fra veggen, hadde jeg ikke mulighet til å dele den eller å sette den på høykant etc.  Det var heller ikke så lett å se under den.

Min nye romkamerat har sikkert forvillet seg inn når en tidligere gjest har sovet med åpen soveromsdør. Det finnes nemlig en ekstra liten terrasse utenfor soverommet. Når lyset er av inne kommer det ikke inn så mye mygg, men kakerlakkene derimot trekkes jo mot mørke rom... De er passive på dagtid men kommer gjerne fram om natten. Så, forrige gjest har kanskje ikke en gang oppdaget hva som ble overlatt til Herr Kreatur.

Jeg satte terrassedøren åpen et kvarters tid, med lyset på inne med håp om at krypet muligens ville søke mot mørket utenfor. For å hjelpe den til å forstå at dette kunne være en glimrende idé, slo jeg ting mot motsatt side av sengerammen, laget masse støy med en tom knitrende plastpose, fyrte av med kamerablitz under sengen, og diverse andre plutselige innfall. Jeg hadde nemlig ingen langkost eller andre remedier som kunne feie den ut fysisk. Men fordi jeg stod på motsatt side av sengen i et nokså lite rom, kunne jeg heller ikke følge med på om kakerlakken faktisk løp ut.

Som så mye annet i livet, innser jeg at også fanging av kakerlakker nok er enklere når man er to.

Til slutt måtte jeg bare stenge døren, krype til køys og slokke lyset. Jeg lyttet intenst etter tafsing og tusling av små (store) kakerlakkføtter. - Nå starter de mest aktive timene av kakerlakkenes døgn, tenkte jeg før jeg sovnet. Jeg tror den fortsatt befinner seg i bungalowen, men egentlig stresser det meg ikke. Jeg tror ikke at den angriper sovende mennesker, og jeg holder det skinnende rent i kjøkkenkroken min. Så da er det vel ikke så mye å være redd for. Hovedgrunnen til at jeg vil ha den ut er nok at jeg jo gjerne vil unngå å ha den med i bagasjen når jeg returnerer til Oslo.

Jeg lurer som sagt på om jeg er så avslappet som jeg er på grunn av at jeg jo jobber bra med kryp-romanen akkurat nå? Kanskje jeg til og med kan bruke noen momenter fra nattens herjinger i romanen min? Det er ikke så lett å få has på det krypet jeg skriver om, heller.

Og apropos romanen: Skrivingen har gått over all forventning! Jeg hadde satt av første uke til å skrive ferdig førsteutkastet. Det gikk med én dag ekstra, men det er egentlig ikke så rart siden det var ganske mange løse tråder og jeg egentlig ikke visste hvordan det skulle slutte, og heller ikke hvem som "hadde gjort det". Som det ofte gjør, oppdaget jeg nye muligheter for hver tråd jeg fikk festet, dessuten nevnte jeg vel at en karakter som ikke var tiltenkte noen plass, faktisk tok seg vel mye til rette. Jeg elsker når det skjer. Ennå kan det tenkes at vedkommende er mer involvert, men jeg måtte bremse for i det hele tatt å bli ferdig. Det er imidlertid fint å vite at det finnes muligheter til å plusse på litt etter første refusjon.

Sjangeren har endret seg etter at jeg startet skrivingen. Jeg visste det ville bli en cross over, men ikke så mye mer. Jeg tenkte feel good + fantasy med litt mystikk, men så ser jeg at fortellingen også kunne fungert som en slags thriller. Dette med sjanger er jeg ikke god på, så jeg bestemte meg for å la det være en lett blanding. Ser for meg at det kan bli manusets største problem, men får ta mer tak i det senere.

Denne andre uken gjennomleser jeg. Hovedkarakteren må bli mer usympatisk, noen frampek må flyttes eller gjøres tydeligere, og så var det alle person- og miljøbeskrivelsene som mangler helt. Jeg vet faktisk ikke hvilken farge det er på hovedkarakterenes hår og øyne... Kanskje jeg finner noen karakterbeskrivelser i det originale plottet.

Skrivereisen byr på hele 29 grader i dag, så jeg tenker det blir like greit å holde seg inne.

Over og ut.