Oppsummering og vakuum

Godt nytt 2020! Det splitter nye året er ikke lenger helt uprøvd, men har fortsatt sterkt preg av å være et stort, blankt ark.

Egentlig burde jeg følt meg oppstemt og inspirert ved å tenke på alt jeg kan få til i 2020, men faktum er at det har stokket seg litt. Den siste måneden har det skjedd null og niks, jeg vil vel heller påstå at desember var et eneste stort vakuum, og tendensen ser ut til å fortsette inn i det nye året.

Tørketid. Usynlighet. Tiltagene mismot. Jeg tjente omtrent 4000 kroner i desember, hittil ingenting i januar. Og nå står årets største kostnader for døren, mens arbeidslysten sitter ekstremt langt inne.

Jeg liker litt spenning og har jo tidligere slått et slag for hvor fint det var da jeg nylig hadde hoppet av fast jobb og alt var ekstremt usikkert. Nå som mye er oppnådd og er blitt mer rutinepreget, har mye av det jeg har jobbet med så langt mistet nyhetens interesse. Det er litt rart, for det meste dreier seg om kreativt arbeid, som jo lett kan gis nytt innhold. I høst fikk jeg sogar tilbud om noen måneders full økonomijobb hos min gamle arbeidsgiver, men takket nei. Jeg blir visst ikke helt klok på meg selv...

Men altså, det er vel på sin plass med en kort oppsummering av fjoråret. Selv om det endte nokså stusselig, skjedde det jo også mange fine ting.

Skrivingen hadde sine opp- og nedturer. Skrivereisen i januar-februar ble kjempefin! Jeg greide å være mer produktiv enn jeg hadde håpet på, og jobbet godt med en oppryddende gjennomgang av Vitenskapsromanen. Det fortsatte jeg med etter reisen, og fikk sendt manus til et nytt forlag. Planen var jo å sende til flere, men så ble jeg klar over at teksten er altfor lang i forhold til hva en debutant bør sende inn - 145.000 ord (burde vært 80-90.000) er litt voldsomt. Jeg tror det tilsvarer 550 sider, som sannsynligvis reduserer sannsynligheten for at et forlag vil lese hele den innsendte teksten. Jeg gjorde dessverre ikke noe mer med dette manuset etter denne erkjennelsen, og jeg vet ennå ikke helt hvordan jeg skal ta det videre. Å kutte en tredjepart av teksten anser jeg som brutalt, men kanskje nødvendig - og uansett blir det svært tidkrevende sett i lys av at jeg trenger å prioritere prosjekter som gir noe inntekt.

Jeg solgte bare 3 noveller i 2019, og ikke sendte jeg inn flere, heller. Nokså sløvt, tenker jeg nå. Det er jo nettopp novellene jeg med størst sikkerhet vet at kan gi meg inntekt. Akkurat nå er det sånn, men jeg har ingen garantier for at denne døren er åpen på sikt. Så, jeg burde definitivt smi mens jernet er varmt, og muligheten er der. Det er litt irriterende at jeg mister litt fart så snart jeg har oppnådd noe. Men sånn er jeg på andre områder også. Jeg er god på å sette i gang, men flytter meg for kjapt over på andre nye prosjekter. Jeg kan jobbe dag og natt med en roman over flere måneder, men etter en lang periode trenger jeg en pause og da er det ikke like lett å komme på sporet igjen. Jeg er klar over at jeg må jobbe mer med rutine. Faste skrivedager må innføres igjen.

Oppdrag som statist og smårolleaktør (et forferdelig ord som bransjen forøvrig ikke har brukt på flere tiår) er fortsatt givende og inspirerende, og jeg trives både med utfordringer og som en skulder i bakgrunnen. Honoraret er blitt viktigere og jeg søker ikke lenger på de dårligst betalte oppdragene. Jeg greide målet mitt om minst 50 dager med jobb på enten filmsett eller scene, faktisk endte det på 63 dager. Det er ikke så verst, men jeg synes nok at oppdragene i fjor var litt kjedelige. Et lyspunkt er at jeg hadde tre voice-oppdrag i lydstudio. Dessuten er det fortsatt stas når en regissør tar direkte kontakt med tilbud om jobb.

Jeg trodde at litt erfaring ville gjøre det lettere å få flere krevende oppdrag, men nei - enten er jeg ikke flink nok, eller så er konkurransen så mye hardere fordi det jo er mange utdannede skuespillere som kniver om de samme jobbene. Jeg innser jo at jeg ikke kan konkurrere med dem, jeg kan kun stole på tilfeldigheter og flaks, og som oftest er ikke det nok. Jeg fikk være med på en stor sceneproduksjon i 2019 også, en stor ballettoppsetning i Operaen, som ble en finfin erfaring. Jeg satser på at det kan bli en oppsetning der hvert år fremover. Operaen er et bra sted å jobbe, og det passer meg fint med et prosjekt som strekker seg over et par måneder.

Nettbutikkene har ikke hatt noe bra år. Inntekten ble omtrent halvert sammenlignet med 2018, og den månedlige innbetalingen dekker ikke lenger husleien min. Jeg bør vel være takknemlig for at jeg for noen år siden greide å lage en megabestselger (solgt i mer enn 10000 eksemplarer, og selger fortsatt nesten daglig), men det er svært usannsynlig at det skal gjenta seg. Jeg skal produsere mer nytt i 2020, men våger ikke å sette meg noe mål om å øke fra 2019. Målet får heller være å bremse nedgangen så godt det lar seg gjøre.

Aksjer har jeg også, porteføljen er nokså skadeskutt og 2019 ble nok et dårlig år. Men - det kan se ut til at 2020 får et løft for aksjeutbytter. Det blir dessverre ikke mulig å nå gamle høyder, men det er lite som skal til for å toppe 2019.

Akkurat nå er økonomien naturlig nok på bunn, og det skjer typisk nok rett før jeg reiser på min årlige skrivereise til Spania. Turen får dermed en kjedelig bismak ved at det ville vært mer fornuftig å bli hjemme, men kanskje er det nettopp denne bismaken som trigger god produktivitet mens jeg er der nede? Mer om det i neste blogginnlegg. Akkurat nå må jeg prøve å finne løsninger på hvordan regninger skal betales mens jeg er i utlandet... det pleier å ordne seg, men litt kjedelig er det jo.

Så - hva er målene for 2020? Jeg har ikke bestemt nøyaktig hvor jeg bør satse sterkere, men generelt bør jeg nok ta et aldri så lite oppgjør med meg selv. Klarere målsettinger og bedre rutiner. For hva vil jeg med denne frifanttilværelsen, sånn egentlig?

Har du satt deg nye mål?