Valgets kvaler

Jeg kjenner at jeg ikke har fått utrettet stort i år. Nå skal det sies at mange begivenheter var fullstendig utenfor min kontroll, så et sånn fantastisk år kunne det nesten ikke bli, men uansett kjennes det altså litt ugreit å ikke ha gjort det beste ut av det.

Jeg har vært innom temaet tidligere, og siden dette først og fremst er ment som en skriveblogg, får jeg vel fokusere på det. Jeg har jobbet litt med diverse tekster i høst, men langt fra nok. Det har heller ikke ført til noen innsendinger, verken for vitenskapsromanen eller noveller.

Ideen om å lage skisse til ny novelle på hver filmjobb virket bra sånn i utgangspunktet, men så kom det flere rare oppdrag på rad, og det ble for vrient å overføre settingen til ukebladnovelle. For hva med evakuering fra troll, sex-fest, Eidsvoll-mann anno 1814 eller Sydpolen-ekspedisjon? Varierte oppdrag, men litt for sært som relasjonsnovelle i Hjemmet eller Norsk Ukeblad.

Jeg har flikket litt med romanmanuset, men jeg ser at det jeg aller helst vil er å begynne med en av de andre romanideene. Jeg har 3-4 ideer som har ventet altfor lenge, skal jeg utvikle dem bør jeg gå i gang før den siste gnisten har sloknet. Drømmen er jo å være vanvittig produktiv, d.v.s. komme skikkelig innenfor en idé, for å bli så oppslukt at jeg blir der helt til førsteutkastet er klart. Jeg har til og med lekt med tanken om å droppe å skrive ukebladnoveller for heller å fokusere på lengre og litt mer litterære tekster. Novellene har vært gull ikke minst økonomisk, men det har også vært deilig å få en bekreftelse på at det jeg skriver er greit nok til å komme på trykk. Jeg tror vi alle trenger å bli sett, og om jeg heretter kun skal jobbe med roman (som neppe blir antatt), trenger jeg å bli sett på andre områder. Kunne også sluttet med filmjobbene, men de har blitt en kjærkommen ut-av-hjemmekontoret-opplevelse som er viktig når jeg som oftest sitter alene og jobber.

Det blir tid til å gruble litt i julen.