Noe som er enda rarere å tenke på, er at til tross for en så enormt stor frihet til å gjøre hva jeg vil, har jeg faktisk greid meg helt fint økonomisk. Det til tross for at de faste kostnadene til feriehuset ikke tok permisjon, og jammen slo jeg meg løs på tampen av året og reiste på lang skriveferie til Gran Canaria - hvor jeg fortsatt befinner meg. Du lurer kanskje på hvordan jeg fikk endene til å møtes til tross for beskjedne inntekter og uten støtte fra NAV el.l.? Vel, Englegrisen har bidratt litt, men hovedgrunnen er at det generelle forbruket mitt har blitt redusert til et minimum. Bare ved noe så enkelt som å planlegge bedre, er mye penger spart. Og så handler det om å innfinne seg med situasjonen, kutte ut tanken om å ønske seg mer. Handelstanden har ikke hatt noen god kunde i meg, for å si det sånn...
Økonomien for siste kvartal har jeg faktisk ikke full oversikt over. Jeg vet jo at det gikk rundt, men tror det ble litt mindre å gå på enn budsjettert. Det til tross for at mye av turen betales først i 2016.
 |
| Mye å holde styr på når hjemmekontoret er på reise. |
Det er nok ukebladnovellene jeg har hatt størst suksess med, og i fjerde kvartal solgte jeg 3 (eller var det 4?) nye. Totalt solgte jeg 11 noveller i 2015, og det er jeg svært happy med. Det generelle målet mitt er å selge en novelle pr måned, altså 12 pr år. I 2016 ser det ut til å bli litt tøffere å greie dette, ikke minst fordi det er blitt færre å selge til. Dette ble også trøblete for planen min om å skrive ukebladromaner - bladene har nok stoff for lang tid framover, og når det kun er én fiction-ansvarlig å sende romanene til, blir det for stor risiko hvis vedkommende takker nei. For mye bortkastet tid å skrive en omfattende tekst som kanskje ikke har noe marked. Noveller kan lett skrives om og bli solgt likevel, men å skrive om en hel roman blir for omfattende.
I fjerde kvartal bestemte jeg meg for 12-månedersmål. Primærmålet er å skrive en roman som jeg skal få positiv respons på fra et etablert forlag innen 31.10.2016. Jeg er på nevnte skrivetur for å jobbe med nettopp denne teksten, skal fortelle mer om hvordan det har gått i neste innlegg. Det ble også bestemt et sekundært mål, nemlig å være statist i 5 film- eller TV-produksjoner innen oktober. Hensikten er å skape en kontaktflate. Jeg har registrert meg i et statistbyrå, og fikk faktisk en forespørsel like før avreise til Spania, så hvis jeg bare holder meg i Oslo kan det vel bli noen oppdrag, selv om kanskje fem er vel optimistisk på et snaut år. Jeg skal fortelle mer om dette senere.
Nettbutikkene må jo nevnes. Status for 2015 ble 35 salg, noe dårligere enn jeg hadde håpet på, men uansett nok til at min første utbetaling av royalty er på vei nå i januar. Det er bare snakk om ca 60 USD, men rent psykologisk er det helt klart en milepæl. Ved årsskifte hadde KreaturShop 2400 produkter, KreaturRock 569 produkter, og KreaturFlora 450 produkter. Altså er det lagt ned ganske mye jobb som jeg håper vil gi resultater i 2016. I årets første uke har jeg imidlertid hatt null salg...
Annonseinntektene har holdt seg skuffende lave. Jeg nevnte dette i forrige rapport, og sviktende annonseklikk skyldes i hovedsak at jeg har vært sløvere med oppdateringer av både blogger og nettsteder. Bør nok ta meg sammen her, ja...
Helt til slutt, jeg fattet mot og sendte inn et bidrag til Cappelen Damm sin årlige antologi, Signaler. Jeg har fått melding om at teksten min er mottatt, og at jeg kan forvente svar i løpet av januar. Med andre ord blir dette en riktig spennende ventemåned! Jeg ser det som svært usannsynlig at jeg kommer med i Signaler, de er nok på utkikk etter tekster med en helt annen uttrykksform. Dessuten innbiller jeg meg at jeg er for gammel, selv om jeg ikke fant noe hint om aldersgrense. Det var uansett en spennende prosess å justere en tekst for et konkret formål. Dessuten er det jo et glimt av forlagskontakt :)
Nå er det bare 3 dager igjen til jeg returnerer til Oslo. Fra 22 plussgrader til 10 kuldegrader kommer til å bli grusomt, men forfriskende. Jeg er glad i vinteren, og etter et par dagers tilvenning koser jeg meg nok på hjemmekontoret mitt igjen. Dagens foto viser alle duppeditter og ledninger som er med på turen. Jeg gleder meg til å slippe å holde styr på alt sammen :)
Hei! Takk for rapporten :-) Det der med å skrive en tekst som ikke ser ut til å ha noe marked høres kjent ut, dessverre. Jeg vet mye om det etter hvert. Men å selge elleve noveller på et år høres da kjempebra ut, synes du skal være veldig fornøyd med det! Og jeg gleder meg til å høre mer om antologibidraget ditt! Riktig god tur hjem til Norge!
SvarSlettHei Gro Jeanette! Ja det hører nok med å skrive uten noe marked, og uansett må jeg vel regne med å skrive mye mer for øvelsens skyld, så jeg kan ikke regne med at alt er salgbart uansett. Jo, jeg er veldig fornøyd med de elleve, ikke minst betyr det jo at jeg har fått grei kontakt og avslappet kommunikasjon med flere av de som kjøper inn. Trenger ikke lenger å signere med fullt navn, og sånn. Kjekt at du er spent på antologien!
SlettDu er imponerende ryddig og strukturert; tenk å ha sånn stålkontroll over økonomi og alt. Bravo!
SvarSlettDet blir spennende å følge deg videre; når permisjonen går ut i løpet av 2016 må du vel bestemme deg for om du skal fortsette å hoppe (eller sveve), eller om du skal tilbake til kontorpulten og tryggheten en fast inntekt gir.
Det jeg kjente, etter å ha vært uten fast jobb en stund, var at selvfølelsen begynte å dale, samt at jeg ble noe rusten i de "sosiale ferdighetene". Jobben man har og gjør betyr mye for hvem man er og hvor betydningsfull man føler seg, merket jeg. Og jeg satt temmelig mye hjemme og skrev, dro sjeldnere og sjeldnere ute for å treffe venner på kafe eller gå en tur med dem eller var sosial på annen måte.
Og når det gjelder selvfølelse bygget på hva man driver med: Var jeg i et selskap og folk spurte meg hva jeg holdt på med, så føltes det ofte flaut å si at jeg var forfatter; de hadde jo aldri hørt om meg eller noe av det jeg har utgitt. Spurte de så om det var mye å tjene på dette, så måtte jeg jo fortelle at det var forsvinnende lite, og så hendte det kanskje de så rart på meg og tenkte sitt. "Bortskjemt hjemmefrue med skrivedille", tenkte de kanskje?
Det jeg forsøker å si er at økonomi er ikke alt. Jeg kunne, eller familien kunne nok leve med at jeg var hjemme og skrev, men kunne selvfølelsen min det?
Men Hr Kreatur: Spennende å se hvordan det går med deg videre! Jeg hører du kan høre at jeg heier fra sidelinja! ;-)
Og god hjemreise. Det er ganske kaldt i Norge nå, og snøen skal visst virkelig lave ned. Men du bor kanskje sånn til at du ikke behøver å grave fram inngangsdøra når du kommer hjem.
"Håper du kan høre", mente jeg...
SlettHei Randi! Joda, hører de ropene, jeg! Takk for det :)
SlettJa, det blir ganske grusomt når jeg må ta den avgjørelsen. Jeg håper at jeg ser at det absolutt ikke vil fungere lenger, eller at det vil gå greit uten å gå tilbake - det verste som an skje er at jeg er veldig på vippen.
Er ikke så redd for det sosiale. Har faktisk fått kontakt med flere tidligere venner i løpet av permisjonen, flere jobber som skribenter. Og jeg er blitt flinkere til å småprate med "tilfeldig fremmed på en benk i parken". (hm, det der høres ut som en fin boktittel...). Jeg synes jeg har mye mer å prate om nå soom jeg har permisjon, alt vedr jobben var jo for internt til å brette ut uansett. Men nå driver jeg med litt mer enn bare skriving, og akkurat det å skrive er jo vanskelig å prate om, for man kan jo nesten ikke legge ut om den ideen man pt jobber med, heller... selv ikke til andre som skriver. Så det er et ganske ensomt "yrke". God helg!
At du har solgt 11 noveller på ett år er jo veldig bra! Imponerende hva du får til synes jeg, og tøft at du har turt å ta skrittet helt ut. Jeg har sittet på gjerdet i mange år, og som jeg har nevnt tidligere så er det økonomi som har gjort at jeg ikke har hoppet i det. Denne høsten har jeg vel følt "kallet" enda sterkere, og vurderer seriøst å gjøre noe med det. Har tenkt at jeg kan selge noveller for å klare meg siden jeg har gjort det før, men som du sier så har det kanskje blitt dårligere tider i ukebladbransjen også. Ikke lett det her altså... God helg, og god tur hjem!
SvarSlettHei Inger Johanne! Takk for at du kikker innom! Ja, skjønner det med økonomi, den biten oppfatter jeg som litt sær fo min del også, for selv om jeg helst ikke innrømmer det, må jeg gi avkall på en del. Siden jeg ikke trenger å ta hensyn til andre til daglig kan jeg kutte på mye, men i en familiesituasjon ville jo det blitt ganske umulig. Du skal lytte til det kallet, gjør noe med det nå som du er inspirert!
Slett