Jublende glad med en tåre på lur

Til tross for en noe trykkende stemning i dagens 3-minutters-illustrasjon, og et særdeles dystert dikt, er dette en jublende glad bloggpost!

Jeg har endelig fått tilgang til filene på de aller fleste av mine 20 år gamle disketter - HURRA! Innholdet er reddet, og diskettene er kastet. I alle fall de fleste. Noen få lot seg nemlig ikke åpne, så de tar jeg vare på i 20 år til...

På en av diskettene fant jeg noen dikt som jeg hadde glemt. De er nok førsteutkast som aldri rakk å bli noe andreutkast, og jeg fikk lyst til å redigere litt da jeg leste de igjen :) Men jeg lot det være. Jeg har ingen planer om å skrive dikt, så derfor er terskelen nokså lav for å dele ett av dem, selv om det ikke helt holder mål. Jeg ble litt trist da jeg fant igjen dette vesle diktet, det ble nemlig skrevet i forbindelse med at jeg trodde at jeg hadde «en uhelbredelig sykdom og kort tid igjen». Unge mennesker har det jo med å overdrive, ikke sant?

Natten har fanget oss alle,
freden har senket seg nå.

Tid for å finne en mening

med døden som snart banker på.

Kaffe gir næring til tanker,

tanker om dødsangst og frykt

For søvnen er kun for de trette

som lar drømmene skjule alt stygt

Hvilken engel var det som talte

og ga meg beskjed om å dø?

Å brått bli merket for livet -

et merke som alltid vil blø

Jeg håper på et lysende under -

og undrer meg litt over det
For det er døden som følger livet
som gjør livet verdt å leve med

Ja, det er litt rart :) Heldigvis gikk det ikke lang tid før engstelsen viste seg å være helt ubegrunnet, og nå flere tiår senere fortoner det hele seg mest som et lite blaff. Men noen tøffe dager der og da, det var det så klart.

Diskettene inneholdt ellers en del kjedelige dokumenter, men også mange overraskelser. Ikke alle merkelappene stemte, så jeg er glad for at jeg sjekket innholdet. I tillegg til diktene fant jeg bl.a. flere utkast til filmmanus, dagboknotater, personlige eposter fra nittitallet, samt manus til noen foredrag jeg holdt og som jeg har ergret meg litt over at jeg ikke tok vare på. Noe det altså viste seg at jeg gjorde likevel :) Det er mye jeg har lyst til å se nærmere på, men nytteverdien kan nok diskuteres...

Mine to tidlige forsøk på romaner har jeg i alle fall nå i digital versjon, noe jeg ikke trodde var mulig. Formateringen er litt rar, men det er jo en bagatell som lar seg rette. Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å jobbe videre med de gamle tekstene mine, men det er uansett helt greit å vite at jeg kan hvis jeg vil :)

Ha en fin kveld!