Sa hun

Ja, så taster jeg litt innimellom juleforberedelsene, og det dukker stadig opp nye detaljer som jeg synes jeg må mene noe om, bl.a. tegnsetting. Jeg skjønner at jeg må ta noen valg, men det kan være vanskelig å velge når jeg ikke vet helt hvorfor jeg foretrekker det ene og ikke det andre.

For eksempel kan dialag angis på flere måter:

- Du får hundre gaver i år, sa hun.

eller

«Du får hundre gaver i år,» sa hun.

Kampen står altså mellom strek og anførselstegn. Jeg har tatt en liten stikkprøve: I fire av seks tilfeldige bøker er det brukt anførselstegn, bare to bruker streken. Utvalget er veldig lite, ja, men jeg funderer likevel på om anførselstegn er mest brukt?

Jeg har alltid foretrukket streken, men ser jo at den står litt svakere i en mer kompleks dialog, hvor jeg vil flette inn beskrivelser i tillegg til å holde styr på hva som blir tenkt og ikke sagt - ja, du vet alt det der som kan skape variasjon og er helt supert når det flyter godt, men som ødelegger en hel leseopplevelse hvis det funker så dårlig at leseren må starte forfra for å dobbeltsjekke hva som egentlig ble sagt av hvem... Da tror jeg nok at anførselstegn kan bidra til mer orden.

Noe i meg synes likevel at anførselstegn blir for strengt. Jeg liker best når dialog smyger seg innimellom beskrivelser og tanker, og motsatt. Er jeg på jordet når jeg synes at en tekst flyter bedre med streken, selv om det i blant kan være litt mer utfordrende både for forfatteren og leseren.

Jeg tror jeg velger meg den - streken.

Hva foretrekker du, og hvorfor?