Etterfølgeren

Jeg har vært litt fraværende her på bloggen, og det skyldes rett og slett at det tar mye tid å avslutte i jobben min.  De travle dagene er plutselig tilbake, nesten som en overraskelse. Akkurat som om jeg ikke visste at to ferieuker ville gå unna i en fart.

Jeg er i et vakuum hvor jeg ikke lenger forholder meg til valget jeg har gjort, og heller ikke til forandringer som skal komme. Jeg bare eksisterer i en slags brytning mellom gammel jobb og nye drømmerier.

Sånn sett er det helt fint at det nå er ekstremt travle tider på jobb. Jeg har jobbet til sju eller åtte hver dag, og selv sist søndag dro jeg innom noen timer for å utnytte 100% arbeidsro. Da blir det mindre tid til å tenke, selv om underbevisstheten selvsagt fortsetter å spinne.

Prosessen med å finne min etterfølger er i gang, og alt kjennes rart. Og alt tar mer tid enn først tenkt. Jeg prøver å tilrettelegge, og det dukker jo opp noen fremmede tanker om det å bli erstattet av en person jeg ikke engang vet hvem er. Etterfølgeren som skal sitte på mitt kontor, ved mitt skrivebord, i min stol. Jeg prøver å tilrettelegge litt løst, sånn at den nye får rom til å justere de rutnene jeg har hatt i så mange år. Det er litt rart å forholde seg til.

Ennå er det litt tid igjen - 5-6 uker i alle fall. Først da kan jeg fokusere mer på min nye hverdag, alene ved skrivebordet hjemme hos meg selv.

Det er rare tider.