Krypromanen har reist ut i verden

Denne våren har vært fin på mange områder. Også skrivingen har gått bra, og i dag har jeg faktisk sendt "Krypromanen" til andre første forlag på listen. Ja, det skulle vært gjort for lenge siden. Og ja, det kjennes fint å endelig få bryne seg på et første forlag.

Så, du lurer kanskje på hvilke forventninger jeg har? Vel, det er nok liten grunn til å forvente noe mer enn det kjedelige standard refusjonsbrevet, men det er forskjell på refusjon og refusjon. Spenningen ligger aller mest i om manus faktisk ble lest. Dessverre er det ikke alltid mulig å vite om forlaget har lest hele manus, om de kanskje har lest bare de ti første sidene, eller i verste fall - om de ikke har lest noe som helst. Dette får innsenderen dessverre sjelden vite, og da blir det også vanskelig å vite hvordan manus bør justeres til det bedre.

Uansett, jeg har fortsatt flere punkter i dette manuset som kan jobbes mer med. Selv om jeg tror den nye versjonen er vesentlig bedre enn da første forlag fikk lese, finnes det nok fortsatt en del å ta tak i. Så, når refusjonen kommer, er det mye å ta fatt i.

I dag har jeg også laget en ny oversikt over hvilke manus jeg har sendt til hvem, og når. En sånn oversikt er spesielt nyttig når jeg sender manus til flere forlag. Det er viktig å ha kontroll på hvem som har mottatt hvilke manus, og gjerne også litt om behandlingstid og resultat. Jeg hadde en tilsvarende oversikt for novellene jeg solgte for en del år siden. Foreløpig har jeg ikke tatt med novellene i den nye oversikten, men kanskje de burde være med selv om det nok blir mer fokus på romaner framover.

Dette er det fjerde romanmanuset jeg sender til forlag, og det viser seg at det allerede er sju år siden forrige gang! Den gang var det bare noen få forlag som tok imot manus digitalt, de andre krevde papirversjon. Nå tror jeg nok at det er mer vanlig å sende digitalt. Og akkurat det passer meg fint siden jeg aldri printer det jeg skriver.

Så er det bare å vente. Det er jeg blitt god på. Nå skal jeg glede meg over bonusfølelsen av at jeg kan ta pause fra Krypromanen. Jeg er i gang med notater til to andre romanideer, men har ennå ikke bestemt meg for hvilket jeg skal fokusere på først. Regner med at det blir Skogsromanen, men er avhengig av et litt bedre plott. Jeg har tenkt å bruke sommeren på å notere, og så bestemme meg til høsten. Dette betyr at jeg kan fokusere på andre oppgaver enn romaner de neste par månedene, og det med god samvittighet.