Sommerfri i ventemodus

Jeg nyter flotte sommerdager og straks er jeg klar for enda en tur til feriehuset. Her i Oslo har det vært nok av sol og varme, både i parkene og på øyene i Oslofjorden, så det kjennes litt som om sommeren straks er over, for den har jo vart så lenge!

Mye tid utendørs og lite klær og kanskje til og med llitt lettere mat (med unntak av alle disse iskremene...). Jeg har faktisk ikke skrevet noe som helst i sommer. I bakhodet surrer det riktignok tanker om to ulike manusideer, og ett av dem skal jeg jobbe med fra september. Jeg tror faktisk at det blir den ideen jeg ikke regnet med at jeg skulle velge, men ennå kan jeg jo ombestemme meg.

Jeg har heller ikke brukt mye energi på å vente på svar fra forlaget. Det er omtrent 8 uker siden jeg sendte fra meg krypromanen for andre gang. Det er så lang tid det gjerne tar, men så må jeg vel legge til noen ferieuker, så foreløpig er det bare fint at jeg ikke har hørt noe som helst.

POV - Han eller hun?

Akkurat nå drodler jeg litt rundt to nye romanideer, og underveis oppdager jeg at i alle fall den ene fortellingen muligens vil bli lettere å selge inn til et forlag hvis hovedkarakteren er en kvinne.

Siden jeg er mann, synes jeg det er litt skummelt å gå inn i hodet til det motsatte kjønn. Jeg er gammel nok til å vite at mange av oss tenker litt forskjellig, men de gamle rollene er jo forlengst utdaterte. Selv om POV blir i tredje person, skal denne hovedkarakteren ha mange følelser som styrer mer eller mindre dårlige valg, og i tillegg misforstår mye når det gjelder kommunikasjon. Derfor vegrer jeg meg litt for å "bytte sko". Men samtidig virker det som en utfordring jeg muligens ikke greier å avstå fra... Tror egentlig ikke det er normalen at mannlige forfattere skrier som kvinne, eller kvinnelige forfattere skriver som mann, men det gjøres jo. Så hvordan kan jeg skrive med "damestemme" og samtidig virke troverdig?

Krypromanen har reist ut i verden

Denne våren har vært fin på mange områder. Også skrivingen har gått bra, og i dag har jeg faktisk sendt "Krypromanen" til andre første forlag på listen. Ja, det skulle vært gjort for lenge siden. Og ja, det kjennes fint å endelig få bryne seg på et første forlag.

Så, du lurer kanskje på hvilke forventninger jeg har? Vel, det er nok liten grunn til å forvente noe mer enn det kjedelige standard refusjonsbrevet, men det er forskjell på refusjon og refusjon. Spenningen ligger aller mest i om manus faktisk ble lest. Dessverre er det ikke alltid mulig å vite om forlaget har lest hele manus, om de kanskje har lest bare de ti første sidene, eller i verste fall - om de ikke har lest noe som helst. Dette får innsenderen dessverre sjelden vite, og da blir det også vanskelig å vite hvordan manus bør justeres til det bedre.

Uansett, jeg har fortsatt flere punkter i dette manuset som kan jobbes mer med. Selv om jeg tror den nye versjonen er vesentlig bedre enn da første forlag fikk lese, finnes det nok fortsatt en del å ta tak i. Så, når refusjonen kommer, er det mye å ta fatt i.

Kreativ vår gir travel sommer

Jeg vet det er et luksusproblem, men likevel - denne våren har kreativiteten tatt litt vel mye plass. Det er utelukkende positivt når den slags skjer, men egentlig passet det ikke så bra akkurat nå.

Du som har vært innom bloggen dann og vann vet at jeg har jobbet med Krypromanen i tre-fire år allerede, og at den nå skulle vært sendt inn til forlag. Men, jeg fikk plutselig ånden over meg (sikkert helt vanlig når det nærmer seg pinse) og dermed ble det en lang og god skriveperiode selv om jeg altså trodde at manuset var klart for innsending. Plutselig er jeg i gang med å justere teksten igjen, og når jeg først blir inspirert drar det ene det andre med seg. Det ble justeringer til det bedre i flere kapitler. Og jeg som endelig skulle begynne å skrive på det nye prosjektet kalt Skogsromanen. Ikke nok med det, denne våren kom det jammen deisende ikke mindre enn to splitter nye romanideer...

Tid for nytt romanprosjekt

Ikke nok med at det er vår, jeg skal også begynne så smått med mitt neste romanprosjekt med arbeidstittel Skogsromanen. Det gjenstår noe småflikking på Krypromanen, som jeg har jobbet med av og på i flere år, men den trenger ikke lenger like mye oppmerksomhet. Mye jobbing for Nasjonalballetten kom litt i veien for innspurten, men nå har det løsnet litt. Det betyr at jeg omsider kan gi mer plass til det nye prosjektet.

Og det er faktisk allerede flere år siden ideen kom deisende ned fra intet, med deler av opplegget ferdig servert og med overraskende stor detaljrikdom. Alt jeg trengte å gjøre for at det skulle skje, var å titte ut på skogen som passerte et bussvindu. Eller, ja, det var vel strengt tatt jeg som passerte. Nå kjennes det som rett tid til å dukke ned i dette stoffet, som jeg klokelig har holdt meg langt unna mens jeg har jobbet med Krypromanen. Nå gjelder det så klart å utnytte den tiltagende vårkriblingen...

Siste uke før innsending

Jeg er forlengst tilbake fra skrivereisen. Årets reise ble den beste ever, og jeg koser meg ennå med fine minner. Jeg bodde på to ulike steder, og greier ikke å velge hvilket jeg skal gjenta om ett år - kanskje må det bli begge to. Det haster heldigvis ikke å bestille.

Jeg er også fornøyd med skrivingen. Planen var å jobbe meg gjennom krypromanen fra start til slutt, og selv om jeg ikke kom helt i mål er jeg bra fornøyd med ca 80%. Ser at det er blitt lagt til ca 5000 ord, så jeg må ha justert en hel del. På det første bostedet var kontorforholdene mildt sagt dårlige; En barkrakk som kontorstol betyr korte økter før jeg måtte opp og strekke på kroppen. På det andre stedet var skriveplassen god, men litt kjedelig å sitte med ryggen mot bungalowens eneste vindu, i syden og i et ellers rimelig dunkelt rom. Jeg fikk gjort en hel del begge steder, da, og er fornøyd med innsatsen.

Innspurt

Du verden så fort disse nitten dagene går! Nå er det riktignok mer enn 3 dager igjen, men innspurten er her. Jeg er ikke så glad i de siste dagene, for så mye av fokuset går på nedtellingen. Prøver å holde igjen litt til, da.

Kvelden er best for skriverier.

Uansett, dette har vært tidenes skrivereise! Ser ikke helt hvordan det kan endre seg de siste dagene. Det var definitivt en god ting å bo på litt større komplekser, jeg var redd for at det skulle bli litt støy fra bassengbar og mange gjester, men det har vært helt upåklagelig. Ingen party-ropende bartender som annonserer happy hour hvert fjerde minutt, og ingen støyende partygjester heller. Rolig klubb musikk ved bassenget - en musikkstil jeg faktisk liker godt, men det høres bare like ved høyttaleren. Skrivero blir det dermed rikelig av. Det har blitt gode skriveøkter.

Rapport fra skrivereisen

Ja, før du fortsetter - det er ikke så mye spennende å lese her. Jeg er på tre ukers skrivereise på Gran Canaria. Kombinerer større fokus på romanmanus med litt sol of varme, men bortsett fra dette så skjer det ikke veldig mye.

Arkivfoto fra tidligere skrivereise.

Så, en kort rapport er ikke for å underholde deg, men sånn at jeg selv kan se tilbake på hvordan årets skrivereise artet seg. Jeg tror årets tur er min tiende skrivereise på rad, bare brudt av et par år med pandemi. Det litt spesielle i år er at jeg måtte finne nytt sted å bo, ettersom det gamle favorittstedet fikk nye eiere og like godt doblet prisen. I år booket jeg derfor to ulike steder, mest for å teste hvor gode skriveøkter jeg har, og om jeg liker stedet sånn ellers.

Jeg bor fortsatt på første sted, det er et mye større bungalow-kompleks enn jeg er vant med, men likevel utrolig fredelig og med hyggelige folk både som losjerende naboer og ansatte. Jeg var først litt oppgitt over hvilken bungalow jeg var blitt tildelt, for den er plassert sånn at det er nokså stor trafikk forbi terrassen min, men det gikk ikke mange dager før jeg syntes det var storveis mtp å bli på hils med de fleste gjestene. Det blir ganske sosialt når samtlige som passerer ønsker meg en god morgen. Flere har jeg pratet mer med senere.

Skrivereise uten forberedelser

Det er klart for vinterens reise til Gran Canaria. Med unntak av en viss pandemi, har jeg faktisk greid å sette av penger til en tre ukers skrivereise hver eneste vinter i ca ti år. Da blir det naturlig nok litt hverdagslig, og det er egentlig bare fint, for jeg skal jo jobbe en hel del på disse reisene.

Det har stort sett vært snakk om å avslutte eller starte et romanprosjekt. Å bo alene i en liten bungalow, uten  noen personlige ting bortsett fra en laptop, gir en fin og rolig ramme for en litt større skrivejobb. Jeg kaller meg selv for verdens kjedeligste turist, for bortsett fra noen spaserturer for å sikre blodomløp og litt bevegelse og frisk luft sånn generelt, tilbringes mange timer ved tastaturet hver dag.

Akkurat denne gangen har det imidlertid ikke gått helt som tenkt med forberedelsene. Det aller verste er egentlig at jeg ikke har greid å fokusere nok på det jeg jo gjerne vil gjøre.

Hvor troverdige er karakterene mine?

Altså, dette spørsmålet er det jo vanskelig å skulle besvare, for jeg er nok den siste til å se hva som mangler på sånn troverdighet i mine egne tekster. Og du som stikker innom bloggen, har jo ikke lest teksten, og kan heller ikke gi noe klart svar. Så, da er det kanskje spørsmålet som er litt merkelig.

Men altså, etter å ha skrevet noen noveller og forsøkt meg på en håndfull romaner, har jeg i alle fall fått respekt for at skriving er en vanskelig kunst. En god tekst kan bestå av mange ulike mer eller mindre vellykkede faktorer, som for eksempel hvor ekte karakterene føles. Kommer du under huden på hovedkarakteren blir det gjerne lettere å engasjere seg i historien. Hvis derimot språket kommer i veien, eller man utbroderer så mye at selve personligheten som beskrives blir vanskelig å få øye på, så gjør man det vanskelig for både leseren og seg selv. Eller hvis man er overtydelig på at her kommer et personlighetstrekk som du som leser må legge merke til, for da blir det lettere for deg å se hvem som er skurken. Altfor mye blir feil i svært mange sammenhenger, også her.

Men hva er sånn passe?

Nytt år og full kalender

Jeg sluttet med nyttårsforsetter for noen tiår siden. I stedet prøver jeg å forbedre egeninnsatsen på ulike felt gjennom året. Sånne justeringer har tross alt en tendens til å holde seg.

Men nå som det er et nytt kalenderår også her på hjemmekontoret, blir det likevel litt fokus på rutinene, og hva som gikk bra og mindre bra. I år skal jeg f.eks. prøve å jobbe mer fornuftig i uken, og mindre fornuftig i helgene. Etter at jeg sa fra meg vanlig jobb og heller leker kreativ spire på diverse felt, har årene blitt ganske ulike. Det handler sjelden om å forbedre den samme aktiviteten år for år, men heller å prøve ut noen nye muligheter. Man kan jo ikke vite hvor man har mest å fare med, før man har forsøkt, ikke sant?

Fjoråret ble på flere måter langt under forventning, men samtidig skilte det seg ut som spesielt vellykket. Litt kryptisk?

Gamle kassetter og vår fantastiske hjerne

2025 tikker mot slutten, og da er det ikke helt unaturlig å se seg tilbake. I dag nøyer jeg meg riktignok ikke med dette siste året, men tar like gjerne en snartur tilbake til 80-tallet. Og så lurer du kanskje på hva det har å gjøre med hjernen? Det kommer jeg straks tilbake til.

Som du kanskje vet er jeg i gang med å digitalisere en haug med gamle musikkassetter, eller C60, som det heter for oss som hadde kassettspiller på tenåringsrommet. Det ble sannsynligvis flere opptakskassetter enn kjøpekassetter, for når noen i gjengen hadde investert i en LP, hendte det jo at man kopierte musikken over på kassett. For å spare noen kroner, men ikke minst for å dele musikken man likte. I gjengen var det gjerne noen felles musikkopplevelser, selv om vi nok etter hvert dyrket hver våre litt sære artister.

Kassettene ble også flittig brukt til opptak fra radio. For eksempel radioprogrammene «10 i skuddet» og «Europatoppen». Ofte tok jeg opp fra «Radio Luxenburg» eller BBC - i Rogaland var det nesten like vanlig å få inn engelske kanaler, som svenske kanaler var hverdagslig på Østlandet.

Førjulstid på hjemmekontoret

Jeg har vært fraværende lenge nok, nå. Den ene dagen tenker jeg at jeg skal ta meg sammen og blogge hver torsdag, som jeg gjorde tidligere. Brått har det gått fire uker. Jeg kan skylde på at jeg bare skal lage en ny illustrasjon, og at det ble utsatt gang på gang. Eller at jeg ikke er sikker på hva jeg skal skrive om - som jo bare er tull ettersom jeg vet at teksten kommer av seg selv når jeg først setter i gang.

I dag tenker jeg at det ikke kan utsettes lenger, for nå er det snart jul og jeg vil jo gjerne unngå å sitte på julaften og tenke på at «jeg skulle ha blogget» :)

Seriøst, det er mye å skrive om. Sånn på tampen av året tar jeg gjerne et tilbakeblikk, og selv om dette året har vært litt under pari, er det mye som kan oppsummeres. Sparer det til nærmere årsskiftet, da.

Det er også en hel del å fortelle som gjelder 2026, for kalenderen er allerede såpass full at jeg i perioder er bekymret for logistikken - spesielt i mai-juni, da kommer det nemlig til å gå litt i ball. Dette får jeg si litt mer om på nyåret.

Men altså, her og nå - det er vel Kryp-romanen som bør få mest oppmerksomhet.

Tastatur og morgenbar

God morgen! Det vil si, det var en utfordring å stå opp klokken sju, jeg som vanligvis sover helt uten vekkerklokke og heller vekkes av dagslyset, selv nå i mørketiden. For denne morgenen blir ikke som hvilken som helst morgen, jeg skal nemlig på bar. Mer om det om litt.

Denne bloggposten skal i midlertid handle om å redusere overskuddet i eget selskap. Jeg har et aksjeselskap og et ENK, og ingen av de to har for så vidt noen inntekter å snakke om. For ENK er det jo sånn at jeg som privatperson skatter for forskjellen mellom fakturerte inntekter og kostnader. Den forskjellen blir min inntekt. Det er snakk om smågreier for min del, har vel utstedt kanskje 2 fakturaer i år, og med verken løpende novellesalg eller filmjobber er det heller ikke noe skatt å snakke om.

Sursøt blanding på hjemmekontoret

Denne høsten fokuserer jeg på Krypromanen. Jeg er i feriehuset igjen, og noen timer hver formiddag og sen kveld kan jeg jobbe uforstyrret. Akkurat nå har jeg akkurat fått fyr i vedovnen, og så snart jeg er sikker på at det ikke slukner, skal jeg sette en gjærdeig sånn at det kan bli noe annet enn knekkebrød til frokost. I natt var det nordlys, og det er kaldt og vått, men i alle fall lite vind sammenlignet med normalen her i Rogaland. Med andre ord behagelig innevær, og ikke veldig vanskelig å finne roen de timene jeg har til rådighet.

Romanen jobber jeg best med de kveldstimene. Da kan jeg også sitte litt utover natten om inspirasjonen er så sterk at det blir dumt å avslutte, men jeg får uansett jobbet et par timer. Det er jo ikke mye, men så er jeg i en fase hvor det handler mest om grubling og små justeringer. Så jeg synes selv at en hyppige korte økter er nyttige. Sannheten er kanskje at jeg burde sende fra meg manus omtrent som det er. Det er jo mer enn lesbart, det er bare jeg som er usikker på om det er for mange vage og løse tråder. Dessuten tror jeg fortsatt at jeg kan forsterke svake deler. De løse trådene er der helt tilsiktet, altså, men så var det dette med at det ikke er sikkert at en redaktør liker den slutten og de grepene jeg har valgt.

For mye eller for lite?

Oi, nesten en hel høstmåned uten et eneste blogginnlegg? Hvis det gir signaler om at bloggen blir nedprioritert, er det bare å beklage, for tanken er fortsatt å oppdatere jevnlig. Målet er egentlig å komme med noe ukentlig, hysj-hysj, men akkurat det er det vel en stund siden jeg greide. Jeg har i alle fall mange tanker som det er meningen å dele her, ukene går bare litt vel raskt.

Nå som høsten er her for fullt er planen å jobbe dedikert med Kryp-romanen igjen. Jeg skal innrømme at det har blitt litt harelabb i sommer, det kan jeg kanskje skylde på mange opphold i feriehuset. Der jobber jeg riktignok bra innimellom, men det blir også flere avbrytelser i form av små og store økter i både egen og andres hage, pluss daglige sosiale greier som det sjelden er lett å planlegge. Den slags er jeg ikke vant med her i byen hvor det meste planlegges i god tid. Men ja, sånn generelt har jeg ikke vært flink nok og er egentlig litt sur på meg selv for akkurat det.

Med nytt fokus på manus er jeg nødt til å ta stilling til mange ting som jeg har grublet litt på i sommer. For selv om det ikke ble skrevet så mye som jeg skulle ønske, har jeg jo tenkt en hel del. Noe av den grublingen dreier seg om hvorvidt fortellingen trenger mer innhold.

Norgespris - Nja eller tja?

Jeg regner med at de aller fleste av oss nå er møkk lei av alt som heter Norgespris på strøm. Nettavisene har flommet over av mer eller mindre drøvtyggede artikler om dette temaet i lang tid.

Stort sett inneholder artiklene lite nytt, men avisene er selvfølgelig smarte nok til å publisere stoff som er aktuelt og gir klikk. Klikk er tross alt mantra i den bransjen. Selv om jeg synes det blir mye mas, må jeg jo innrømme at jeg ville gjort det samme om jeg drev en nettavis.

Og siden det er skrevet mer enn nok om dette temaet, tenkte jeg altså at jeg også må skrive noen ord. Jeg lever som du vet på sparebluss, milevis under den fattigdomsgrensen som alle er så opptatt av. Jeg har det helt fint, og det er selvfølgelig viktig å understreke at det er 100% selvvalgt. Med stramt budsjett har jeg selvfølgelig et bevisst forhold til både strømpris og forbruk. Og da tenker du kanskje at jeg omfavner Norgespris sånn uten videre? Nope...

Bokanmeldelser

Sommeren er på hell og snart tar jeg tak i skriveriene mine igjen. Jeg har jobbet med tekst også i sommer, men ikke med Kryp-romanen, som fortsatt er hovedprosjektet mitt.

Planen var å sende manus til forlag nummer to før sommeren, men jeg fant så mange nye elementer som jeg faktisk hadde oversett litt, at jeg valgte å jobbe litt mer med teksten. Endringene er ikke så store - det handler aller mest om å krydre mer strategisk.

Men noe forlagsrelatert har jeg brukt litt tid på også i sommer, nemlig å lese bokanmeldelser. Det er faktisk en del utgivelser i sommermånedene. Jeg trodde vel at det meste ble sluppet om høsten, ikke minst med tanke på julegavesalg men også fordi mange nok leser mer i mørketiden. Når jeg kommer over en anmeldelse på nettet leser jeg den alltid. Jeg har nemlig oppdaget at anmelderen kan gi meg nyttig informasjon om hvordan en leser kan oppleve et manus.

Slaraffenliv i feriehuset

Ingenting å skryte av i dag. Jeg har ikke ryddet, vasket eller pusset opp. Bare slappet av. Og det er faktisk en viktig ting å gjøre det også.

Jeg befinner meg i feriehuset, huset jeg tenkte jeg burde selge før det faller sammen, men hvor jeg fortsatt tilbringer mange uker hvert år. Akkurat nå var det nydelig å kunne kjøle seg litt ned her vest, etter et par uker med hetebølge. Her er det også blå himmel og vindstille, men etter noen dager med tjuefem, har det nå stabilisert seg på rundt tjue grader på dagtid. Perfekt sommertemperatur for meg. Nå som jeg har kommet meg ovenpå igjen, etter en nokså dramatisk utmattelse som nok har vært mer langvarig enn jeg ønsker å innrømme, er det litt mindre overveldende med alt som bør gjøres. I går luket jeg i noen av bedene, og holdt på dobbelt så lenge som jeg hadde tenkt. Bare litt mer, og enda litt mer. Det ville ikke skjedd i fjor, for da orket jeg ingenting utover det å klippe plenene, og alt annet grodde igjen. Hagen er blitt en "villmark", men jeg synes ugress er vake planter også, og plukker like gjerne inn en bukett med blomstrende ugress som roser. Sånn er det på landet, her er lave skuldre en fin ting ;)

Arkivering av gamle greier som aldri kom til nytte

Før eller siden må jeg erkjenne at noe av det jeg sparte på for flere tiår siden, ikke lenger skal tas vare på. Enten  fordi det som en gang var veldig interessant, ikke appellerer like mye nå. Eller så er det teknologien som har gått videre.

Jeg bruker data daglig, programmerer og synes det digitale er fantastisk, men samtidig har jeg nok et nostalgisk gen som gjerne også vil se tingene fysisk. Det gir en helt annen følelse å bla i en bok enn å se samme bok på skjermen. Lukten fra papiret, lyden av sidene som skyves til side for å få innsyn i fortsettelsen. Men jeg er også begeistret for mulighetene man har med digitale kilder (f.eks. nationalbiblioteket, nb.no), ikke minst er det ufattelig tidsbesparende å kunne søke etter en gitt ordlyd i kilden. Så da er det vel på tide å rydde litt i gamle fysiske kilder som faktisk bare samler støv i heimen?