POV - Han eller hun?

Akkurat nå drodler jeg litt rundt to nye romanideer, og underveis oppdager jeg at i alle fall den ene fortellingen muligens vil bli lettere å selge inn til et forlag hvis hovedkarakteren er en kvinne.

Siden jeg er mann, synes jeg det er litt skummelt å gå inn i hodet til det motsatte kjønn. Jeg er gammel nok til å vite at mange av oss tenker litt forskjellig, men de gamle rollene er jo forlengst utdaterte. Selv om POV blir i tredje person, skal denne hovedkarakteren ha mange følelser som styrer mer eller mindre dårlige valg, og i tillegg misforstår mye når det gjelder kommunikasjon. Derfor vegrer jeg meg litt for å "bytte sko". Men samtidig virker det som en utfordring jeg muligens ikke greier å avstå fra... Tror egentlig ikke det er normalen at mannlige forfattere skrier som kvinne, eller kvinnelige forfattere skriver som mann, men det gjøres jo. Så hvordan kan jeg skrive med "damestemme" og samtidig virke troverdig?

Har du noen gang lånt fortellerstemme fra det motsatte kjønn, eller skriver du helst som ditt eget?

Jeg har hittil skrevet fire romantekster, og med unntak av en tøysete tekst som egentlig ikke gikk så veldig i dybden, har alle hovedkarakterene vært menn. Det ligger nok mer naturlig, ikke bare når det gjelder måten å tenke og reflektere, men også for valg av tema og aktiviteter i fortellingen. Kanskje det motsatte ville fungert også, men bare krevd litt mer research og noen ekstra gjennomarbeidinger?

Da jeg skrev noveller for ukepressen var det ofte - men ikke alltid - en dame som var hovedkarakteren. Men i sånne kortere og ofte litt overfladiske tekster er det nok litt lettere å late som om man er det motsatte kjønn. Etter som det er flest kvinnelige ukebladlesere, måtte det dessuten bli sånn. Litt artig at krimnovellene otere hadde en mannlig hovedkarakter, mens relasjonsnovellene gjerne hadde en kvinnelig. Ikke uten unntak, da.

En grunn til at jeg grubler litt på dette med POV og kjønn er at for å bli antatt må forlaget lett se for seg målgruppen. Jeg vet ikke om kvinnelige lesere foretrekker å lese om en kvinnelig hovedkarakter når innholdet blir nokså følelsesstyrt og går litt i dybden. Jeg vil tro at de fleste lettere kjenner seg igjen i en historie hvor hovedkarakteren er av samme kjønn som leseren. Men igjen - ikke alltid.

Det er mulig for meg å notere videre uten å ha bestemt dette med kjønn, men jeg ser at det snart vil bli litt krøkkete, for kjønnet påvirker også kjønnet på flere av bikarakterene. Så, dette må jeg få på plass i løpet av de neste to ukene. Nå blir det nemlig et par uker i feriehuset. Mye tid vil gå med til å rydde i en feriehage som har vokst fritt helt siden vinteren, men det skal også bli tid til å notere litt mer.

Hva er din erfaring med hovedkarakter og kjønn, har du noen gang gått inn i hodet på en karakter av motsatt kjønn? Er det noe jeg bør være obs på?