Gamle kassetter og en fantastisk hjerne

2025 tikker mot slutten, og da er det ikke helt unaturlig å se seg tilbake. I dag nøyer jeg meg riktignok ikke med dette siste året, men tar like gjerne en snartur tilbake til 80-tallet. Og så lurer du kanskje på hva det har å gjøre med hjernen? Det kommer jeg straks tilbake til.

Som du kanskje vet er jeg i gang med å digitalisere en haug med gamle musikkassetter, eller C60, som det heter for oss som hadde kassettspiller på tenåringsrommet. Det ble sannsynligvis flere opptakskassetter enn kjøpekassetter, for når noen i gjengen hadde investert i en LP, hendte det jo at man kopierte musikken over på kassett. For å spare noen kroner, men ikke minst for å dele musikken man likte. I gjengen var det gjerne noen felles musikkopplevelser, selv om vi nok etter hvert dyrket hver våre litt sære artister.

Kassettene ble også flittig brukt til opptak fra radio. For eksempel radioprogrammene «10 i skuddet» og «Europatoppen». Ofte tok jeg opp fra «Radio Luxenburg» eller BBC - i Rogaland var det nesten like vanlig å få inn engelske kanaler, som svenske kanaler var hverdagslig på Østlandet.

Radioopptak ble fort en litt rotete affære, for ofte startet opptaket midt i sangen, eller programlederen brøt gjerne inn mens musikken ble tonet ned, sånn at opptaket hadde med bruddstykker av både musikk og prat i en salig røre. Noen ganger ble det båndsalat og da  måtte man ty til trikset med en blyant for å spole opp båndet. Og ville man sikre at kassetten ikke ble brukt til opptak ved en feil, kunne man brekke av de to små tappene i toppen av kassetten. Skulle kassetten senere brukes til opptak likevel, var det jo bare å klistre litt limbånd over de to hullene igjen.

Nå har jeg altså gjort alvor av å rydde opp i en haug med gamle opptak - og noen få kjøpekassetter. Vi snakker nok rundt 250 kassetter. Konverteringen til MP3 går knirkefritt selv om kvaliteten er noe varierende. Det skyldes kanskje overføringen eller kvaliteten på kassettene, de billigste var nok ikke tenkt å bli spilt mer enn førti år senere. Et par kassetter mistenker jeg for å ha blitt avmagnetisert, men det er neimen ikke godt å si. Kanskje var jeg bare ikke så kresen på lydkvaliteten når jeg tok opp en megahit fra en utenlandsk radiokanal som jeg bare nesten fikk inn signalet på. Den lille kassettradioen min var grei nok, men ikke verdens aller mest avanserte.

Meningen er nå å ta vare på de digitale opptakene som jeg fortsatt føler noe for, du vet, de kassettene som ble spilt veldig ofte eller med spesielt flott musikk. Men nå digitaliserer jeg bare alt, og så kan jeg sile ut kremen senere. Datafilene tar jo ingen plass, og de fleste kassettene kan kastes uansett. En del kjøpekassetter er allerede levert til den lokale miljøstasjonen før jul, kanskje noen med kassettspiller på hytta fikk en kassett eller ti til jul?

Og jeg finner utrolig mye rart! Mange opptak visste jeg ikke at jeg hadde. Noen er tydeligvis opptak fra venner etter at jeg flyttet til Oslo, og jeg grubler veldig på hvem som har tatt opp - med forseggjort håndskrevet innholdsoversikt. Etter et par tiår ringer det ingen bjeller her hos meg. Jeg finner overraskende mange kassetter hvor jeg har designet cover, som f.eks. den på bildet. Grease var stort i 1978, jeg hadde selvfølgelig dobbeltalbumet, men hadde glemt at jeg også har lydopptak fra hele filmen. Ser at det er skrevet et 1-tall, så da dukker vel del 2 opp senere... Jeg har også hørt gjennom flere kassetter hvor jeg faktisk sang tekst jeg fant på i farten, oppå instrumental musikk. Haha, tenker du vel, men jeg var ekstremt sliten etter den gjennomlyttingen. Det var en intern humorgreie mellom en kamerat og meg, så det er sannsynligvis myyye særere enn du greier å forestille deg. Akkurat de kassettene tar jeg nok vare på originalene av... Og så fant jeg flere kassetter med opptak fra diverse radioprogrammer hvor jeg eller venner ble intervjuet. Og selvsagt de slektsintervjuene med folk som døde for et par tiår siden. De var grunnen til hele digitaliseringsprosjektet, men jeg har ikke hørt på dem ennå.

Hva har så dette med hjernen å gjøre? Jo, mens jeg hører på 40 år gamle radioopptak, er jeg plutselig tilbake på tenåringsrommet. Med lyden følger stemninger, følelser og en mengde minner. Jeg ante ikke at hjernen min faktisk ikke har kvittet seg med deler av hukommelsen som umulig kan ha noen nytteverdi. Da jeg lyttet til noen av kassettene for første gang på 40 år visste jeg ennå hvilke strofer som ville komme, eller hvilken  sang som ville være den neste. Noen ganger husket jeg ennå at en sang ble brått avsluttet fordi båndet var slutt. All denne hukommelsen overrasker meg altså. Jeg trodde faktisk at hjernen rydder bort uviktige minner og inntrykk, men her tas det tydeligvis vare på veldig mye rart. Kanskje jeg husker sånne detaljer fordi jeg spilte kassettene så mange ganger. Lydbildet fra gutterommet ble nok en viktigere del av meg enn jeg var klar over...

Takk for i år! Jeg gleder meg allerede til å fortelle om det nye året i neste bloggpost!