Bokanmeldelser

Sommeren er på hell og snart tar jeg tak i skriveriene mine igjen. Jeg har jobbet med tekst også i sommer, men ikke med Kryp-romanen, som fortsatt er hovedprosjektet mitt.

Planen var å sende manus til forlag nummer to før sommeren, men jeg fant så mange nye elementer som jeg faktisk hadde oversett litt, at jeg valgte å jobbe litt mer med teksten. Endringene er ikke så store - det handler aller mest om å krydre mer strategisk.

Men noe forlagsrelatert har jeg brukt litt tid på også i sommer, nemlig å lese bokanmeldelser. Det er faktisk en del utgivelser i sommermånedene. Jeg trodde vel at det meste ble sluppet om høsten, ikke minst med tanke på julegavesalg men også fordi mange nok leser mer i mørketiden. Når jeg kommer over en anmeldelse på nettet leser jeg den alltid. Jeg har nemlig oppdaget at anmelderen kan gi meg nyttig informasjon om hvordan en leser kan oppleve et manus.

Nå kan nok ikke alle momenter sånn uten videre overføres til Kryp-romanen, men ofte finner jeg noe om hvordan teksten når fram til leseren, hva som henger sammen og ikke henger sammen, om fkus kunne vært litt annerledes, om karakterene er troverdige eller ikke. Og mye mer. Alt dette gir meg en flik av kunnskap som jeg kanskje kan dra nytte av.

Selv om manus ikke nødvendigvis er sammenlignbare, er jo forbindelsen mellom forfatter og leser ofte det. Det må selvfølgelig bli subjektivt - en anmelder har gjerne andre preferanser enn sine kolleger. Akkurat som med en filmkritiker vil kanskje dagsformen også påvirke leseopplevelsen, uansett hvor profesjonell man er. Men - for en vanlig leser - og ikke minst en forlagskonsulent, vil også dagsformen kunne slå inn. En lett surmaget oppfattelse av manus kan skje når som helst og hvor som helst. Kanskje vil en bokanmelder også skule til tidligere utgivelser fra samme forfatter, men det er jo også flere debutanter som blir anmeldt. Jeg tror anmelderne er så greie at de i hovedsak anmelder debutanter når det finnes noe å skryte av, mens hardere kritikk i større grad rammer etablere forfattere. Kanskje finnes det en slags trå-varsomt-plakat hvor man unngår å sable ned debutanter.

Jeg skal innrømme at jeg er så slem at jeg foretrekker de dårlige anmeldelsene. Det er lettere å relatere til og lære av kritikk enn til ros, selv om  begge deler nok kan gi meg både innsikt og inspirasjon. Det er spesielt når en kommentar kan relateres til mitt eget manus at jeg ser stor nytteverdi.

Jeg tar ikke akkurat notater, og en bokanmeldelse lagres heller ikke som et varig minne. Men ofte skjer det noe likevel, noe som oppfattes som så nyttig at jeg gladelig leser neste anmeldelse med forventning om å finne noe relevant og nyttig.

Leser du bokanmeldelser? Hvis du skriver, bør du kanskje begynne med det.