29. juni 2017

Om å skrive for leseren

Å skrive handler i stor grad om å skape bilder som sammen danner en helhetlig fortelling. Det finnes sikkert mange definisjoner på å skrive, men dette kjenner jeg dekker mine skriverier ganske bra, om det nå handler om ukebladnovellene eller «vitenskapsromanen».

Særlig etter å ha jobbet i omtrent to år med sistnevnte prosjekt, som er en vesentlig større og mer komplisert tekst, har jeg brynet meg på utallige utfordringer for å skape de gode bildene. Det kan nemlig gjøres på så mange måter at det neppe finnes bare én riktig måte, men hver enkelt forfatter finner sikkert sin egen måte å uttrykke bildene på. Gjennom handling, eller kanskje dialog. Kanskje er enkelte bilder mer sanselige eller emosjonelle. Det er fullt mulig å beskrive en situasjon ut i fra hva hovedkarakteren kan lukte, bokstavelig talt. Lukt, lyd, fornemmelser, følelser, fakta, dialog, beskrivelser - og ikke minst handling. Jeg har muligens slitt aller mest med dette - når bruker jeg hvilke virkemidler?

Den aller største utfordringen ble jeg først klar over for et halvår siden. Da fikk jeg enda mer å bryne meg på. Jeg forstod at de bildene jeg konstruerer og formidler, er ikke nødvendigvis de samme bildene som leseren oppfatter gjennom å lese teksten. Jeg må med andre ord forsøke å oppfatte teksten på den måten jeg antar at leseren kan oppfatte den. Det er umulig å forutse leseopplevelsen for samtlige, for sannsynligvis er det å lese en nokså individuell greie - mange lesere har sin egen måte å ta til seg stoffet, det kan sikkert bero på personlige egenskaper som f.eks. nysgjerrighet, hukommelse og orienteringssans, men selvfølgelig også leseerfaring. Når jeg beskriver en situasjon kan det være at mange lesere oppfatter nyanser som ikke var tilsiktet, eller kanskje de ikke oppfatter små hint som jeg anser som viktige.

Jeg vil jo gjerne bygge en sammenhengende opplevelse, hvor det finnes frampek til noe som skal skje senere, hvor det hintes underveis om noe som har skjedd tidligere i hovedkarakterens liv, eller kanskje en slags personlig utvikling som går parallelt med hovedhistorien. Men det er veldig vanskelig å gi sånne hint, fordi jeg jo ikke vet hvordan leseren oppfatter dem! Si at en farge på et møbel har betydning senere, eller at været på et gitt tidspunkt er viktig - hvordan presisere sånne detaljer uten å gjøre det overtydelig? Hvordan kan jeg sikre meg at det blir akkurat passe tydelig, men allikevel subtilt? Ofte ønsker jeg å gi leseren et hint uten at leseren oppfatter det som et hint, men allikevel tar det med seg videre.

Det er sikkert stor sjangerforskjell, jeg ser for meg at i en krim vil leseren være mye mer observant, og også lete litt etter de hintene som kan ligge litt skjult i teksten. For en feelgood-bok derimot, eller en grublete vitenskapsbok, er jeg ikke så sikker på om leseren vet om det er nødvendig å legge merke til detaljene.

Jeg har nevnt det tidligere, at «vitenskapsromanen» sannsynligvis går i litt for mange retninger, litt for mange hendelsesforløp. Flere av disse løpene er tenkt å være relativt diffuse, noe som leseren kanskje vil oppdage. Mitt problem er å forstå hvor tydelig jeg må være for å sikre at disse handlingsløpene blir oppfattet av leseren.

Som du forstår har jeg en hel del å lære, og desto mer å fundere over. Jeg regner med at denne type grubling er blant de tingene en redaktør vil kunne hjelpe med. Kanskje også en erfaren testleser. Jeg regner vel ikke med å komme såpass innenfor hos et forlag, men det er vel lov å håpe - målet er jo i første rekke å komme i dialog, og jeg kjenner nok at et sånn møte vil være ekstra nyttig for meg i det videre arbeidet med «vitenskapsromanen».

2 kommentarer:

  1. Hei! Det er et spennende tema du tar opp her, og det har nok mye å si hvordan man "pakker inn" og presenterer de viktige detaljene. Selvsagt er man kanskje mest obs på slikt i krim, men det har jo mye å si med detaljer i en roman eller novelle også. Det er vel noe med å plassere en detalj som vil bli viktig senere i historien, som en helt vanlig ting i forbifarten til å begynne med, kanskje - som ikke virker viktig der og da?

    SvarSlett
  2. Hei og takk for kommentar. Men hvordan skrive det akkurat passe tydelig sånn at leseren husker det, men uten å tenke at det er noe man må huske? ;) Jeg synes det er vanskelig, men det er vel bl.a. dette testlesere kan hjelpe med.

    SvarSlett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]