Oppsigelse eller permisjon?

Etter mange måneder med grubling, er jeg endelig kommet fram til handling! I forrige uke informerte jeg arbeidsgiver og kolleger om at jeg har planer om å se hva jeg kan få til på mer kreative områder. Det kjennes bra å ha sluppet katten ut av sekken, og det har blitt litt prat om det på jobb hver eneste dag. Det hjelper meg til å erkjenne at skiftet er mer enn bare tankespinn, nå skal tankene omsettes til handling.

Første handling er å levere en formell, skriftlig sak til arbeidsgiver. Før det er gjort er det jo faktisk ikke offisielt, og kanskje heller ikke fullt ut bindende.

Selv om målet selvsagt er å lykkes med nye arbeidsoppgaver, er jeg realist nok til å se at det blir utfordrende. Ikke vet jeg helt konkret hva jeg skal jobbe med, og jeg kan jo heller ikke ignorere at det finnes mye konkurranse der ute. Verden er full av skribenter og forfatterspirer, og jeg må nok stille opp med både unik stemme og idé, pluss en stor porsjon flaks, for i det hele tatt å nå fram. Derfor søker jeg om permisjon istedet for å si opp jobben. Ett år er for kort tid til både å finne uttrykksform og ideer, og så å jobbe fram noe som andre vil ha. To år bør derimot være nok til at jeg har en fornemmelse av om ideer og talent har livets rett.

Så nå har jeg skrevet en søknad om to års permisjon! Jeg er veldig klar på at jeg ikke skal gå fra noe, men til noe. Og kanskje skal jeg også gå tilbake til noe. Jeg skal teste ut, og er rimelig trygg på at jeg ikke ser det som et nederlag selv om jeg er tilbake i gammel jobb om to år. Det blir uansett mange nyttige erfaringer, og utvilsomt en fantastisk og spennende reise!