Hva koster drømmen?

I dag skriver jeg litt om hva prislappen blir hvis jeg faktisk sier opp fast jobb for å få mer tid til bl.a. å skrive. Det skjer sannsynligvis om en drøy uke! Er jeg egentlig klar over hvor mye jeg er i ferd med å ofre? Sannsynligheten er jo ikke spesielt stor for å tjene penger på skriving eller de andre relaterte prosjektene.
Den økonomiske hverdagen min vil definitivt bli snudd på hodet.

Jeg skal ikke brette ut detaljer om min privatøkonomi, men jeg kan si så mye som at inntekten fra jobben min i dag medfører at jeg betaler toppskatt. Økonomisk sett vil overgangen fra fast inntekt til drømmehverdag bli stor. Er jeg villig til å gi avkall på en romslig, fast månedslønn? Sånn, helt frivillig?

De få som vet litt om planene mine er delte -  noen synes at jeg skal hoppe (yes!), andre at jeg er gal og vil angre fordi den økonomiske tryggheten jeg har i dag er langt viktigere. Dette er vel ytterpunkter som reflekterer ulike mennesketyper, og sannsynligvis vil ingen av dem få 100% rett.

Jeg er skrudd sammen sånn at høyt forbruk ikke er synonymt med større lykkefølelse - jeg vet at jeg kan ha det helt fint uansett. Men når inntekten først er der, så forbruker man jo også litt mer, og kanskje blir savnet større enn jeg tror? Riktignok utsetter jeg gjerne shopping i det lengste, og klør heller ikke i fingrene hvis det står litt igjen på konto når det nærmer seg ny lønningsdag. Det meste jeg ønsker meg kan godt kjøpes «om noen måneder», eller ikke i det hele tatt - det er ikke så vesentlig. Men orker jeg en situasjon hvor saldo er superviktig nesten hver eneste dag, tro?

Så hva har jeg egentlig tenkt å leve av? Det er her sparegrisen min kommer inn som en reddende engel. En ekte englegris, faktisk! Hvis jeg aksepterer å leve litt på sparebluss og ellers har en god porsjon flaks, kan grisen holde meg flytende i et par år, selv om nye inntekter blir beskjedne. To år bør være nok tid til å finne ut om endringene har noe for seg og om jeg kan få til noe. Nok tid til å gi meg roen som kanskje trengs for å være kreativ og produktiv.

Uansett hvordan jeg vrir og vender på det, er jeg i ferd med å gi avkall på det trygge. Jeg er ferd med å gjøre noe som veldig mange synes er dumt, eller i beste fall dumdristig. Dette temaet er viktig for meg, og det bør det jo også være, for selv om hele prosjektet bærer preg av naivitet, forstår jeg at jeg ikke bare kan hoppe av en fast jobb uten nye inntekter, og tro at alt skal ordne seg sånn helt av seg selv. Men så ser jeg jo samtidig at jeg må ta en stor risiko for å få til en stor endring. Og det er altså der jeg befinner meg akkurat nå midt i tilspranget!

Jeg trøster meg selv med at om det ender med skadeskutt økonomi og slaktet englegris, vil jeg ihvertfall være mange erfaringer rikere. Men prisen for disse erfaringene blir altså høy, og jeg er fortsatt litt usikker på om det kan være verdt det. Nå er det nesten for sent å feige ut, og pulsen øker... Og jeg skulle ønske jeg ikke var redd for at jeg kan komme til å angre!