I morgen skal vi ha jobbmøte om stillingen min. Jeg tror ikke at det møtet har betydning for søknaden, det handler faktisk mer om mitt ønske om at stillingen blir en anelse restrukturert før den skal utlyses. Det handler også litt om hvilke oppgaver jeg skal prioritere de neste fire månedene. Det er mange baller i luften for tiden, og jeg rekker ikke å bli med på å lande alle.
Men altså, denne følelsen av å både sveve og å falle er litt merkelig. Det kjennes som en blanding av glede og sorg. Men samtidig er det ingen av delene. Rart. Jeg håper at følelsen slipper taket, og at det ikke vil kjennes sånn gjennom hele den tiden som gjenstår til jeg kan fokusere hundre prosent på nye gjøremål.
Jeg angrer ikke, men realitetene synker tydeligere inn nå som jeg øyner alvoret som venter der framme. Ikke minst når det gjelder dette med å tjene noen slanter. Jammen greit at det blir litt ferie framover, tror jeg trenger det akkurat nå :)
Skjønner at dette er spennende ja - kjempespennende! Ikke rart at det blir en litt sånn rar følelse på det. Det er - tross alt - vemodig å avslutte noe man har drevet med, selv om man har valgt det, og dermed kanskje også få et mer distansert til kollegaer man har jobbet mye sammen med. Men får jo håpe at du likevel beholder kontakten med dem, man trenger jo venner utenfor PC'en også.. Følger med i kulissene på bloggen din her, og synes at dette er spennende!
SvarSlettHei! Jeg skal så klart holde kontakten med kolleger. De befinner seg over hjele landet, så det er riktignok ikke så sannsynlig at jeg møter dem rett som det er, Det blir også spennende å prøve å bygge nye nettverk, kanskje det blir en større utfordring enn jeg tror...
SvarSlett