Endelig! Nå har jeg informert om planene mine til alle de nærmeste kollegene mine!
Det ble en nokså merkelig seanse, helt annerledes enn jeg så for meg. Bl.a. mye mer emosjonelt enn jeg var forberedt på. Jobben har vært familien min i mange år (enda flere enn du tror). Klart det er følelser involvert.
Og selv om det kom overraskende på alle, var alle sammen støttende og syntes jeg er tøff. Modige meg som skal hoppe for å se hva jeg kan få til på egenhånd. Jeg vet faktisk at ihvertfall én kollega kunne tenkt seg å gjøre det samme, men dette hoppet er mitt!
Vi skal ta en prat om det kan være en mulighet for permisjon, men målet mitt er jo å lykkes med mitt nye prosjekt. Jeg er litt redd for at en jobb på vent om to år vil være litt hemmende på innsatsen min framover. At det da blir en lang ferie istedet for en ny start. Mindre risiko kan gi mindre press - tror jeg ihvertfall.
Det kjennes ubeskrivelig godt å ha informert kolleger! Først nå ser jeg hvor stor hemmelighet jeg har gått med i snart et helt år. Jeg er et laaangt skritt videre!
Oi, dette var virkelig spennende og interessant lesning! Skjønner godt at det er vemodig og spesielt å fortelle kollegaer at man har valgt å slutte på jobben, helt klart. Men det er et veldig tøft valg, synes jeg og du har jo tenkt lenge på det! Men det må jo være greit å slippe å gå rund å skjule noe for de andre lenger! Forslag: Hva med å sende dine kollegaer lenken til bloggen din, nå som de vet? :-)
SvarSlettHei! Det er godt å kunne kommentere et eller annet til kollega uten å være redd for å røpe hemmeligheter. Men det er jo ikke offisielt før jeg leverer noe skriftlig, så jeg håper det ikke kommer ut helt ennå. Takker for tips vedr blogglenke, men jeg tror jeg vil se at det går greit før jeg deler bloggen med venner og kolleger. Vil gjerne ha noe mer konkret i så fall. Men kanske finner de den uansett :)
Slett