Kamp mot kalenderen

Takket være en selvpålagt deadline jobber jeg nå med kryp-romanen hver eneste dag. Noen dager går det litt tregt, iblant også litt kjapt, men stort sett helt passe. Det gjenstod tross alt bare litt tekst. Etter at jeg omrokkerte en del tekst (forhåpentligvis for aller siste gang) viste det seg imidlertid at det ikke bare gjenstod 2-3 kapitler på å komme i mål med førsteutkastet, men nærmere femten...

Det rokket ikke særlig mye ved planen om å bli ferdig innen månedsskiftet. Det er jo bare å stå på litt mer, ikke sant? Kapitlene er stort sett så korte at økt antall ikke trenger å bety flere dager, men heller flere skrivetimer per dag. Deadline 31. januar kan fortsatt holde nesten fint.

Selvfølgelig dukker det også opp mange nye spørsmål og muligheter i en sånn innspurt. Spesielt en telefonsamtale mellom en av hovedkarakterene og en person som jeg egentlig ikke visste skulle ha noen funksjon utover å besvare telefonoppringingen. Og så utartet det seg altså ganske mye kun basert på dialogen mellom de to personene. Det ble plutselig flere muligheter til å komplisere hele fortelingen, og kanskje til og med legge inn en ekstra handlingstråd. Det er vanskelig å stå imot!

Innspurt for kryp-romanen

Jeg starter det nye året med å fokusere aller mest på Kryp-romanen. Jeg har satt meg som mål å bli ferdig med førsteutkastet innen neste uke, altså om ca ti dager, og deretter bruke en uke på å jobbe meg gjennom teksten en gang til med diverse mindre justeringer og tillegg.

Jeg er ikke overbevist om at jeg kommer helt i mål på så kort tid, men inntil videre må jeg jo nesten tro at det er mulig!

Planen var at førsteutkastet skal være på bare halvparten av tekstmengden jeg ser for meg at jeg skal sende til et forlag. Kryp-romanen skal være på rundt 80,000 ord, muligens litt mer. Det er visst passe for en debutant, har jeg lest.

Nå tenker du vel at det blir svært krevende, for ikke å si umulig, å skrive halve tekstmengden i løpet av en uke, og det har du nok rett i.

Nytt år og nye muligheter - og litt om motiver

Godt nyttår! Det tar nok som vanlig litt tid å venne seg til å skrive 2024, men det er fort gjort å lage planer for det nye året. Bortsett fra at tiden går altfor fort og jeg gjerne kunne tatt 2023 en gang til før vi går videre, så forbinder jeg egentlig et nytt år med mye positivt. Alt jeg ikke fikk gjort i fjor kan gjøres i det nye året!

I romjulen fokuserte jeg på Kryp-romanen, og jeg skulle jo komme med en statusrapport her på bloggen. Men akkurat som 2023 gikk også romjulen ufattelig fort. Litt sånn - hei, hvor ble den av? Etter noen år med stadig nye påfunn og flere forsøk på å pushe egen komfortsone, vet jeg jo godt hvorfor romjulen ikke satte større spor: De fleste dagene ble nemlig helt like. Da er det heller ikke så mye å se tilbake på, og selve tidsbegrepet viskes bort.

Men - tilbake til at nytt år gir nye muligheter - det er altså ikke for sent med en oppdatering på fjorårets største skriveprosjekt. Tanken var å gjøre ferdig førsteutkastet i 2023. Kryp-romanen  skal være nokså enkel, fortalt fra A til Å uten flere tidslag etc., og jeg hadde strategien klar for å oppnå dette. Fortellingen  ble naturligvis litt mer kompleks enn jeg planla, men det gjør jo bare skrivejobben litt mer interessant. Men, som så ofte stod nok ikke innsatsen helt i stil med intensjonene. Særlig i sommer ble det skrevet fint lite, og da falt jeg dessverre også litt ut av prosjektet. I høst tok jeg tak i det igjen, men brukte altfor lang tid på å komme inn i fortellingen. Lengre pauser er aldri av det gode, i alle fall ikke før førsteutkastet er på plass.

Småkakefri uke?

Det ergrer meg bittelitt at nå som vi kan spise søtsaker morgen og kveld syv dager i uken, forsvinner mye av stasen med overflod av sukker-og-smør kaker til jul. Da jeg vokste opp fikk vi barna litt søtt på lørdagskvelden, ellers fint lite. Når julen endelig kom var det ikke måte på hvor mye jeg hadde lyst på alt som var søtt. Så, i mitt stille sinn  tenkte jeg at hvis jeg gjeninnfører forbud mot søte småkaker i alle fall i uken før jul, blir kanskje julefråtsingen løftet et hakk eller to?

Men, nei. Småkakefri uke fungerte faktisk svært dårlig i praksis! Jeg har forsynt meg fra kakeboksene med hjemmebakst minst to ganger hver dag. Og så kom jeg heldigvis på at det jo er nå i adventstiden at småkakene smaker aller best! Jeg baker selv - tidligere år fikset jeg sju slag på et par kvelder, men i år ble det bare to. To til står riktignok på listen over romjulsaktiviteter. For hvem sa at man ikke kan bake litt i romjulen også?

Baking før jul er heldigvis låst til tradisjonsrike regler om avvik. Kryptisk? Sikkert ikke, når jeg får forklart dette litt nærmere.

Innspurt på alle fronter

Ja, desember er vel en travel måned for de fleste. Julegaver, julepynting, julebord og alt annet som kommer med årets siste måned. Årets julegaver var jeg ferdig med i november, så jeg har litt lavere skuldre enn vanlig. Men, på hjemmekontorfronten er det også mye som skal ordnes på tampen av året. Det er nesten litt fint å se at i julemåneden er det nok stress til alle!

Skrivingen får en slags innspurt i desember, mest fordi det virker så greit å kunne flytte fokus til et nytt prosjekt i januar. Jeg har også tenkt at fra 2024 skal alle mine nettsteder være reklamefrie, det kommer jeg tilbake til. Og særlig for ett større nettsted er to-do listen urovekkende lang med tanke på alt som skulle vært gjort i år. For desember blir nok først og fremst måneden for årsavslutninger, også dette året.

Egen virksomhet omfatter ikke bare de hyggelige aktivitetene. Det følger nemlig også med en del kontorarbeid, regnskap og myndighetsrapportering. Ikke nødvendigvis kjedelig, men kanskje de eneste oppgavene mine som faktisk har rigide tidsfrister. Det er vanskelig å være litt bakpå uten at det følger med et snev av stress og manglende oversikt.