Takket være en selvpålagt deadline jobber jeg nå med kryp-romanen hver eneste dag. Noen dager går det litt tregt, iblant også litt kjapt, men stort sett helt passe. Det gjenstod tross alt bare litt tekst. Etter at jeg omrokkerte en del tekst (forhåpentligvis for aller siste gang) viste det seg imidlertid at det ikke bare gjenstod 2-3 kapitler på å komme i mål med førsteutkastet, men nærmere femten...
Selvfølgelig dukker det også opp mange nye spørsmål og muligheter i en sånn innspurt. Spesielt en telefonsamtale mellom en av hovedkarakterene og en person som jeg egentlig ikke visste skulle ha noen funksjon utover å besvare telefonoppringingen. Og så utartet det seg altså ganske mye kun basert på dialogen mellom de to personene. Det ble plutselig flere muligheter til å komplisere hele fortelingen, og kanskje til og med legge inn en ekstra handlingstråd. Det er vanskelig å stå imot!
Det må nesten bli sånn når jeg skriver på den måten jeg gjør. Jeg lar ofte karakterene få et ord med i laget. Refleksonene deres tar noen ganger av i den forstand at de blir "ekte" pesoner, som jo er hensikten. Når de gir meg opplysninger om bakgrunn, relasjoner, personlighet osv. koser jeg meg med skrivingen. Men dette medfører også lett en hel del unødvendig "gods og gull". Når dette passer med plottet er det nyttige bidrag, men veldig ofte kommer de istedet med plausible detaljer som slett ikke passer inn. Noen ganger virker sånne innspill så fornuftige og gode, til tross for at de er litt tilfeldige, at jeg kommer i en slags skvis - jeg må ta et par runder med meg selv for å vurdere om en idé faktisk er for god til å bli vraket helt. Kanskje kan den bakes inn i noe annet hvis den bare kan vinkles litt annerledes? Kan den kanskje overføres til en annen karakter? Heldigvis er det jo ofte sånn at det er nyttig å vite bakgrunnen for at wen karakter agerer sånn eller sånn, men det er jo ikke altid nødvendig at leseren får vite alt.
I dette prosjektet prøver jeg å være eksra streng, spesielt nå som jeg tror jeg er i innspurten av den kreative prosessen og det egentlig dreier seg aller mest om å greie deadline. Datoene flyr forbi, tiden er kanskje den aller største utfordringen akkurat nå. Det blir rett og slett en kamp mot kalenderen, og oddsene mine til å vinne er nok ikke helt overbevisende. Jeg er bare n ødt til å fokusere mer på det tekniske enn det kreative. Finjuseringer etterpå går mer på å forbedre teksten enn å finne på nye ting. Hvis jeg ikke er litt streng på dette blir jeg jo aldri ferdig. Hvis noen av karakterene ikke gir opp, får jeg heller notere litt med tanke på å bruke den ideen i en helt annen tekst.
En annen ting jeg har blitt oppmerksom på mens jeg har skrevet i det siste, er det visuelle aspektet ved en roman. Dette får jeg komme tilbake til i neste innlegg. Det blir ikke så lenge til, for nå har jeg mer enn vanlig å skrive om...
Fin helg så lenge!
Hei! Helt enig med deg, kjente meg igjen i det du sa om at når man tror man er nesten ferdig med boken, er det plutselig tre kapitler til som må redigeres... Lykke til! :-)
SvarSlettHei! Kjekt å se at du er tilbake med kommentar :) Ja, man blir visst aldri ferdig, men heldigvis går det an å sende fra seg et manus for å teste interessen, selv om det er deler man ikke er 100% fornøyd med.
Slett