Helt siden jeg lærte å skrive - eller, egentlig så lenge jeg kan huske - har jeg elsket å dikte historier, lage plott og å skru sammen oppdiktede karakterer. Og jeg har god fantasi. Jeg dikter ikke bare opp personer og hendelser, men liker også å jobbe med det store bakteppet - være seg historie eller miljø. Fakta som ikke nødvendigvis blir så tydelig i selve fortellingen, men som jeg har stor nytte av i skriveprosessen. Stort lerret eller små detaljer, jeg digger begge deler!
For når inspirasjonen kommer bør man ha tid og anledning til å la seg fange. Ikke nødvendigvis i samme sekund, men tid til å holde fast. Dette er sikkert individuelt, men for min del kommer inspirasjonen i bølger og den er selvforsterkende, sånn at hvis jeg rir bølgen kan den vare riktig lenge. Natt og dag. Akkurat dette er det jo ikke så lett å kombinere med full jobb.
Hittil har jeg fått utløp for noe av skrivelysten på ulike nettsteder jeg har startet og driftet på hobbybasis, opp gjennom årene. Selve drømmen om at dette skal være hovedjobben min i noen år er fortsatt bare en ballong høyt der oppe. Jeg starter med ganske så blanke ark, bokstavlig talt.
Denne bloggen handler ikke bare om at jeg vil skrive, men enda mer om det å ta en risiko for å oppnå noe. Noe som er omfattende nok til å endre hvordan jeg strukturerer egen hverdag, eget liv - ikke minst økonomisk. Du kan sikkert relatere til mye av dette selv om drømmene våre er helt ulike. Jeg kjenner at det skal bli vanskelig å bryte opp. Ikke minst er det skummelt å satse på en virksomhet som sannsynligvis gir lite penger i kassen.
Prisen kan bli høy, men er ikke oppfyllelsen av en sånn drøm egentlig verdt ganske mye? Hvis ikke jeg er villig til å betale, hvem skal da gjøre det?
Ha en flott søndag!
Heisann! Jeg synes det du skriver er spennende, og jeg har mange av de samme tankene rundt skriving selv også. Men jeg må være ærlig og si at det jeg lurer mest på, er hvem du er. Ut fra kommentaren din på et av blogginnleggene mine, samt noe du sa om deg selv i det innlegget ditt som jeg kommenterer under nå, ga meg en følelse av at jeg kjenner deg fra før? Jeg er ikke sikker altså, det var bare en følelse jeg fikk der og da. Vanligvis er jeg litt skeptisk til å svare på anonyme profiler, fordi jeg blir sittende og lure på hvorfor navnet ikke oppgis. Men jeg skjønner også ønsket om å være litt anonym på blogg, altså, spesielt helt i starten! Lykke til med skrivingen, og med bloggen!
SvarSlettHei Gro Jeanette! Takk for hyggelig kommentar - nei, TUSEN takk - du er nemlig den aller første til å legge igjen noen ord!
SvarSlettJeg tror vel ikke at vi kjenner hverandre, i hvert fall ikke fra virkelige møter. Om du har vært innom ett av mine tidligere nettprosjekter vet jeg ikke, men de er ikke litteraturrelaterte.
Ellers har jeg ingen behov for å blogge anonymt sånn generelt, men akkurat på denne bloggen kan jeg ikke si så mye om hvem jeg er - ennå. Ville vært dumt overfor eksisterende jobb, i tilfelle jeg velger å ikke si opp jobben min likevel. Bestemmer meg over sommeren, men fjerner jeg sikkerhetsnettet nå, blir jo ikke det valget reellt. Har annen blogg hvor jeg ikke er så hemmelig, men kan jo ikke sende deg dit, heller. Akk, så kjipt det er å ikke kunne være seg selv fullt ut!
He he, da skjønner jeg du har litt av et dilemma der ja:-) Nei vel, så da kjenner jeg deg ikke fra før, det var nok bare en tanke som slo meg der og da. Ellers så er det vel ofte sånn at man kan føle seg litt "på nett" med folk som driver med det samme eller skriver om noe av det samme kanskje, fordi man kjenner seg igjen i deler av det. Ha en fortsatt fin uke!
SvarSlett