Skriveri, skrivera, og 8 kilo kaffe

Ja, jeg skal snart fortelle litt om hvordan det går med vitenskpsromanen, men i dag blir det noen ord om filterkaffe. Jeg er nemlig helt avhengig av kaffe når jeg sitter her og skriver...

I løpet av permisjonen har det nærmest blitt en livsstil for meg å leve på sparebluss, og jeg sparer der jeg kan. Jeg går ikke nødvendigvis omveier for å spare en femtiøring, men kan jeg spare noen kronestykker på en handel vet jeg at det faktisk utgjør en merkbar forskjell over litt tid. Derfor følger jeg sporadisk med på tilbud i nærbutikkene, og så slår jeg til så det monner hvis jeg finner noe på tilbud som jeg vet at jeg handler uansett, og som tåler å oppbevares nokså lenge enten i romtemperatur eller fryseboks.

Da jeg nylig kom hjem fra fem ukers skrivetur, hadde jeg rent glemt at 8 kilo filterkaffe ventet på meg i sofaen! :) I desember pleier det nemlig å være gode tilbud på Friele frokostkaffe*, og selv om jeg også drikker andre merker vet jeg at jeg gjerne kjøper denne innimellom. Men den er vanligvis i det øvre prisskiktet, så derfor slår jeg til når den endelig kommer på tilbud. Da blir det flere turer til butikken, og gjerne også til ulike butikker. Jeg kan sikkert kjøpe mange på en gang på samme sted, men synes det ser litt manisk ut å gå helt av skaftet bare fordi det er tilbud, sånn offentlig... ;)

Jeg rakk noen turer, da, og resultatet ble altså åtte kilo. Kaffe taper seg etter en viss dato, så jeg må vel kanskje sette opp farten litt, og helle innpå :)

Jeg handlet forresten også 16 kilo hvetemel, det får man nemlig kjøpt til halv pris noen uker før jul, og kanskje noen andre ganger i løpet av året også. Siden jeg fortsatt baker all brødmat selv, forbruker jeg en god del mel. I fjor kjøpte jeg vel 24 kilo mel i desember, hehe, men i år ble de utsolgt før jeg fikk sukk for meg. Hvis jeg følger godt med så kommer det kanskje gode tilbud senere også, problemet er at dette ikke alltid blir annonsert.

Apropos filterkaffe, jeg var jo en smule bekymret for å skulle savne dette i fem uker i Spania. Men instant kaffe fungerte overraskende greit. Siden jeg uansett ikke hadde noen termokanne å oppbevare ferdigtraktet kaffe på, ville det jo ikke vært noe poeng i å trakte en liter hver morgen uansett, som jeg er vant med. På det siste av fem bosteder fantes det faktisk trakter i kjøkkenkroken, men jeg konsentrerte meg heller om å bruke opp det jeg hadde igjen av kaffe på glass.

Jeg var nok adskillig mindre kaffevrak da jeg kom hjem til de 8 kiloene, men gjensynsgleden var allikevel stor. Og det er ganske fantastisk hvor lett det er å falle tilbake til gamle (u)vaner :)

* For ordens skyld, jeg mottar ingen form for godtgjørelse for å vise fram kaffelageret mitt :)