Jeg presenterer meg bare som forfatteren

He-he, nå skal jeg fortelle noe som jeg synes er litt morsomt. Du vet allerede at hensikten med denne fem uker lange turen in til Gran Canaria er å komme godt igang med å skrive en roman. Jeg har tross alt satt som mål å oppnå positiv respons fra et forlag innen utgangen av oktober 2016. Det jeg vel ikke har fortalt deg er at i alle sammenhenger på denne turen, har jeg presentert meg som forfatteren. Det er jeg jo strengt tatt ikke, siden jeg kun har publisert noen ukebladnoveller, men det trenger ikke noen her på Gran Canaria å få vite...

For samtlige fem bosteder har jeg ved bestilling forklart at jeg er forfatter og at jeg skal jobbe, og at jeg vil sette stor pris på et lyst og litt stille rom med greit arbeidsbord om mulig. For to av de tre bostedene hittil vet jeg at dette har hatt betydning for rommet jeg har fått tildelt. På det forrige stredet var det jo kun den ene leiligheten, men utleieren møtte opp med to skjøteledninger til meg for å gi meg større radius m.t.p. lading av laptop. Så hyggelig! Skjermen blir jo mer lyssterk når laptop-en er koblet til strøm, og noen ganger blir det lettere å jobbe da.

Jeg har også presentert meg som forfatter overfor andre gjester og folk som jeg ellers har kommet i prat med. Jeg kaster meg ikke akkurat over alle jeg møter, men særlig på det første bostedet som var nokså lite, pratet jeg med nesten alle de andre beboerne, pluss eierne. Det skuffet meg litt at ingen brydde seg nevneverdig om hvem denne forfatteren er, de lurte ikke engang på hva jeg heter eller hvilke bøker jeg muligens hadde utgitt. Enten så skjønte de at jeg uansett ikke var kjendis, eller så ga de rett og slett beng :) Så slapp jeg ihvertfall å lyve på meg utgivelser eller sjanger, for jeg vet faktisk ikke nøyaktig hva jeg ville svart om noen hadde spurt meg om tidligere forfattermeritter...

Å pakke meg inn i en slags forfatterrolle høres sikkert merkelig ut, men det hjelper meg faktisk å jobbe mer målrettet. Når naboen forventer å se meg ved tastaturet jevnlig, så kan jeg jo nesten ikke skuffe, he-he.

I går flyttet jeg inn på hotell, dette er mitt fjerde bosted. Det er et sjarmerende, litt slitt hotell et par kvartaler unna strandpromenaden. Jeg har allerede rigget meg til på et bittelite skrivebord, like ved et dobbelt sidehengslet vindu som slipper inn akkurat passe mye bystøy, og med glimt av litt himmel og hustak og bygninger i det fjerne. Rett fram ser jeg imidlertid inn i en annen fløy av hotellet, men det gjør ikke noe. De som bor vis á vis kan uansett ikke se meg her jeg sitter ved laptop-en. Den eneste stikkontakten for lading er for langt unna skrivebordet, så jeg får venne meg til litt svakere skjerm disse tre dagene. På rommet er det heller ikke internett, men det er god wi-fi i resepsjonsområdet, så jeg greier meg fint. Så selv om jeg altså må flytte kontoret mitt fem etasjer for å gå online, kan jeg i hvertfall jobbe online akkurat når jeg vil, uten mye frustrasjon og venting på at signalet skal bli stabilt nok, som på forrige bosted.

Jeg er så fornøyd med alle bostedene så langt! Jeg tror forfatteren har vært heldig! Og jeg har faktisk bare knertet en eneste kakerlakk, og det skjedde i 7. etasje hvor jeg aller minst ventet å møte en! Kan ikke la være å smile litt i skjegget her jeg sprader fornøyd omkring :)

I neste oppdatering skal jeg oppsummere siste kvartal av permisjonen, det skjedde faktisk litt nytt på tampen av 2015!