Et fiktivt møte med forlaget

Jeg er litt usikker på om jeg har skrevet om dette tidligere, men siden framdriften for skrivingen min lugger litt for tiden, er jeg igjen opptatt av smarte måter å komme meg videre.

En metode som har hjulpet meg mange ganger er å arrangere et slags fiktivt møte med et forlag, eller kanskje bare med en enkelt person. Jeg bestemmer meg for et klokkeslett når møtet skal starte, og litt avhengig av prosjektet jeg jobber med bør jeg på forhånd ha tenkt litt på hva jeg skal si. Når møtet starter stiller jeg meg fysisk ved kortenden av spisebordet og innbiller meg at det sitter noen fra et forlag ved den andre enden. Det er selvfølgelig nok med én person, men noen ganger blir det automatisk to eller tre - urealistisk men effektivt fordi personene kan ha litt ulike inntrykk av manuset mitt og stille forskjellige spørsmål. Og så skal jeg altså selge inn det jeg jobber med.

Dette høres kanskje litt sært og rart ut, men jeg kan love at det funker i de fleste tilfellene.

Skrivesperre? Gå deg en tur!

Jeg har visst det lenge - det å gå er en bevegelse som trigger aktivitet i de kreative salongene i hjernen min. Derfor regner jeg jo med at det er sånn for alle, og at det å ta seg en tur faktisk er god medisin mot skrivesperre etter mye stillesitting på hjemmekntoret.

Da jeg var yngre, lenge før jeg begynte å skrive, men istedet frekventerte diverse av hovedstadens utesteder nattestid, fortrakk jeg å spasere hjem. Det tok vanligvis en snau halvtime.

Noe av det jeg husker aller best fra disse nattlige spaserturene, bortsett fra soloppgang og fuglekvitter, var at hodet mitt satte igang med å komponere musikk. Kanskje var jeg inspirert av å ha danset eller hørt på musikk hele natten, eller litt alkohol i blodet var en medvirkende faktor, men komponeringen kom bare når jeg gikk nokså raskt og alene. En tilsvarende mental tilstand forekom nesten aldri når jeg gikk rolig eller satt stille, uansett hvor mye jeg hadde danset.

Den viktige starten

Vi har vel alle hørt om hvor viktig romanens aller første setning er. Det hjelper lite at jeg er uenig - at jeg tror leseren faktisk greier å se forbi den første linjen hvis bare omtalen bak på boken virker tiltalende. Sjangeren, tematikken og tittelen bør jo veie litt tyngre enn én enkelt setning, ikke sant?

Men, som vanlig har min personlige oppfatning fint liten båvirkning av hvordan en hel bransje er opplært til å tenke. Jeg må bare akseptere at den første setningen i Vitenskapsromenen er av større betydning enn jeg liker å tro. Jeg er selvfølgelig enig i at selve starten på fortellingen er viktig, så da kan jeg vel like godt også opphøye de aller første ordene.

Akkurat nå er jeg ikke i modus til å flikke på den første linjen, det får komme litt senere. Nå jobber jeg med strukturen, som riktignok også omfatter innledningen, men jeg er nødt til å se på de litt støre linjene for i det hele tatt å få noe gjort. Det er sånn jeg jobber; Først i det store, og så i detaljene. Når jeg er blitt helt sikker på de rekkefølgen av  de innledende avsnittene har det nok mer for seg å flikke på den første setningen.

Fem punkter for bedre skriverutine i 2022

Jeg er normalt ikke veldig opptatt av nyttår og forsetter. Jeg har noen tanker om på hvilke felt jeg kan forsøke å bli litt bedre, men det er mange år siden jeg konkretiserte de helt store målene. 

Av erfaring vet jeg at det er bedre med en liten forbedring som blir en varig rutine, enn en større forbedring som dabber av allerede før januar er omme. Det er bedre å venne seg til å strekke kroppen skikkelig hver morgen når du står opp, enn å gi opp etter to uker med harde treningsøkter.

Så - derfor tenkte jeg å liste opp noen eksempler på sånne små forbedringer for det nye året. Greier jeg bare litt på de fleste punktene nedenfor, blir summen en skikkelig boost for skrivingen min. Det er ikke så mye som skal til, for fjoråret var dessverre langt under pari. Jeg vil gjerne fortsette med å skrive både noveller og roman. Novellene vil jeg jo gjerne selge for å få litt inntekt, men romanen trenger ikke å bli antatt for at jeg skal bli fornøyd.

Det aller viktigste for meg er at jeg bruker mer tid på å skrive, for gjennom skrivingen kommer inspirasjon og skriveglede, på gode dager velter ideene fram, og jeg regner med at teksten også blir bedre når jeg bruker litt tid inne i det fiktive universet sammen med karakterene mine. Selv om jeg vet at de riktig lange øktene ofte gir best uttelling, er det de korte skriveøktene jeg vil konsentrere meg om.

Hvordan har jeg så tenkt å forbedre rutinene mine?

Gledelig jul!

 Oi, enda ett innlegg så snart? Kanskje jeg har planer om å bli mer aktiv igjen her på bloggen? Det er kalde dager både ute og inne,  jeg bor i iskaldt feriehus men tilbringer mesteparten av dagen hos naboen. Det står juleforberedelser  og en hel del koselige julesysler på programmet, og i morgen starter et aldri så lite renn av familieselskaper.

Det blir en typisk jul, til tross for dødsfallet i nær familie så sent som i høst. Vi er gode på å fokusere på det hyggelige, men også å gi plass til savn innimellom, som f.eks. at det meste av slekten samles ved graven julaften. Jeg tror at julen er en fin tid til å kjenne på både sorg og glede, det er så mange muligheter til distraksjon at man trenger ikke å dvele ved det triste så lenge om gangen.

Alle tradisjonene tar automatisk mye plass, men rommer selvfølgelig også minner om den som ikke lenger er blant oss. Heldigvis har vi stort sett bare hyggelige juleminner, så jeg tror det blir en fin tid likevel.