To die or not to die?

Jeg nyter gode dager i et lite feriehus, midt i en vårlig feriehage. Det er her jeg vokste opp, og selve våren er blant de mange, gode minnene. Jeg fryder meg litt ekstra over at jeg i år, p.g.a. permisjonen, kan stoppe en uke lenger enn tidligere år.

Men tro bare ikke at jeg har koblet helt ut - selv om det allerede er et par uker siden jeg publiserte forrige blogginnlegg. Påsken har nemlig vært både skummel, morbid og dramatisk!

Målet mitt var å lage en håndfull utkast og ideer til noveller som jeg kan jobbe videre med når jeg er tilbake på hjemmekontoret. Og siden det har vært påske, ble det naturligvis mer krim. Jeg har vel 5-6 utkast nå, hvorav et par er rimelig utskrevet. Flikking gjenstår selvsagt, pluss det umulige valget - skal hun dø eller ikke?

Jeg må si det føles rart at det ligger så mye makt i mine hamrende tastaturfingre. Med få ord kan jeg snu opp ned på karakterenes skjebne. Selv ikke hun som levde et helt liv etter de edleste prinsipper skal føle seg trygg når jeg setter meg ned for å flikke på utkastet. En novelle fikk en så uventet vending at jeg like godt enmdte opp med to adskilte historier.

Så jo, jeg har vært minst så produktiv som jeg hadde håpet på. Jeg kunne vel ha skrevet enda mer, men den gamle pc-en i feriehuset har signalisert at den snart ikke orker mer. Jeg har sikret backup av det jeg har skrevet så langt, men kjenner at et forestående datakrasj hemmer skrivelysten noe. Hvis feriemaskinen streiker blir det ikke bare en strek i regningen, men også i mitt allerede nøysomme budsjett.

Livet er spennende, akkurat som våren!

Ha en flott helg! Jeg er tilbake i normal gjenge i løpet av neste uke.