Når jeg skriver starter jeg gjerne med en enkel idé, enten det er et greit plott, en finurlig tvist som kan bli til noe mer, eller kanskje bare en interessant karakter som jeg tror kan romme noe mer. Etter hvert som teksten blir til, kommer flere ideer og det som i utgangspunktet var tenkt som en ganske enkel fortelling, utmerket novellemat for nesten hvilket som helst ukeblad, ender altfor ofte opp som noe helt annet.
Jeg greier rett og slett ikke å holde historien enkel. Jeg vil mye heller gå dypere, finne det som er komplisert og detaljert både med situasjonen og karakterene. Jeg legger gjerne inn flere parallelle historier som tvinnes sammen - før eller siden. Noen symbolske elementer som bare jeg vet betydningen av. Jeg greier rett og slett ikke å fortelle enkelt og greit, uten å trekke inn altfor mye kompleksitet. Argh, jeg blir nesten litt sinna på meg selv!
Tenk om jeg kunne skrive: «Nå skal jeg fortelle om... bla-bla... og sånn gikk det til... bla-bla... og alle var enige om at det hadde vært en fin dag.»
I påsken skrev jeg flere greie novelleutkast, men nå som de skrives ut går jeg i den samme fellen om og om igjen. Det blir for komplisert. Hovedpersonene blir for detaljerte. Det blir altfor mye føleri rundt det som skjedde før, istedet for å følge en handling i det øyeblikket det skjer.
Jeg har lest et sted at en god historie inneholder mest handling, deretter mye dialog, og aller minst fortelling. Altså skal det meste fortelles idet det skjer og gjerne forsterkes/krydres gjennom dialog.
Selv om jeg vet alt dette, og til tross for at jeg forstår budskapet, gjør jeg altså det motsatte! Argh, og dobbelt-argh!
Hei! Helt enig i at det innimellom kan bli litt for mye informasjon og hendelser inne i en enkelt tekst. Det gjelder nok å finne en balanse. Man har jo hørt om forfattere som har fått beskjed fra forlaget om å gjøre historien enklere, kutte ned litt. Men samtidig må det jo ikke skje for lite heller, da! Når jeg ser tilbake på noen av novellene jeg skrev før i tiden, ser jeg at noen av dem rett og slett er for enkle, for grunne. Ikke alltid så bra det heller, da kan det fort bli kjedelig. Du finner nok en balansegang. Lykke til!
SvarSlettHei, Gro Jeanette! Jeg forstår jo at jeg må bli bedre på å tenke enkelt, og kanskje mer lineært, men det er en utfordring. Når jeg selv leser så liker jeg at teksten har flere lag, og gjerne også noen ubesvarte spørsmål. Men ukebladnoveller skal vel først og fremst være lett tilgjengelige og ikke nødvendigvis noe man "tar med seg videre". Håper på at øvelse gjør mester! :)
SlettNoen ganger vokser ideer til å bli noe større og mer komplisert enn man i første omgang så for seg. Da kan det hende ideen skal "oppjusteres" fra novelleide til romanide...
SvarSlettHei, Randi! Ja, gjett om jeg har lyst til å prøve meg på noen litt lengre tekster! Jeg har liggende flere ideer, noen også med notater, fra tidligere år. Tanken med permisjon var jo nettopp å få tid til å jobbe litt med ihvertfall en sånn idé. Så det blir neppe tid til å få så mange nye ideer til lengre tekster. Men ja, jeg kan jo lage disposisjoner selv om jeg ikke skriver ut alle... god helg!
SlettDet du beskriver her er vel akkurat det som gjør noveller så vanskelig å skrive. Hvor mye kan man ta med uten at det blir for mye? Hvor mye kan man utelate uten at det blir kjedelig og platt?
SvarSlettMen er det en historie man ikke klarer å la være å bygge på, så kan det kanskje være en idè og fortsette. Legge flere steiner til grunnmuren. Kanskje den blir stø nok til å sette et hus på til slutt?
I dag kom jeg meg på tjuefemtusen ord (på ei uke), og den de ordene har kommet fra det som bare var en løs, flagrende og lett irriterende tanke ;)
Lykke til, åkke som! God helg :)
Hei Karoline! Det er ikke nødvendigvis sånn at historien min vokser og vokser, jeg vet jo hva grensen er mtp antall tegn etc for å få solgt den som novelle. Det er mer at jeg istedet for å fortelle historien fra start til slutt, lager krinker og kroker, luregreier og overraskelser og dobbelbunner etc, som kanskje en ukebladleser ikke får med seg i det hele tatt, men som gjør at jeg blir enda mer fornøyd med novellen. Istedet skulle jeg ønske at jeg greide å skrive enkelt og greit, fra start til slutt. Ofte er de enkle historiene de beste. Jeg må nok øve meg litt mer :)
SlettApplaus for 25000 ord på en uke! Herlig å bli så oppslukt av oppgaven, men det betyr vel at du har både mat og søvn å ta igjen? God helg!
Forstår hva du mener :) På en måte er det jo noe av det som er det morsomme med å skrive, men som du sier så er oftest ukeblader ute etter det litt mer enkle. Den balansegangen der er vanskelig..... :-/
SvarSlettMat og søvn får jeg nok av, det er heller husarbeidet og andre fritidssysler som har måttet vike, hehe..
Hehe, slipp hybelkaninene fri, det er vår! :)
Slett