Litt om forbruk - fire måneder inn i permisjonen

Jeg er tilbake på hjemmekontoret etter en lang ferie hvor jeg bl.a. skrev flere skisser til nye noveller. Akkurat i dag sov jeg bort litt av dagen, men ettersom jeg småjobbet til kl 3 i natt, får det være lov.

Du har kanskje lurt litt på hvordan jeg kan ha mat på bordet og strøm i kontakten etter at jeg gikk ut i permisjon? I statusrapport etter fire måneder skrev jeg at jeg skulle komme tilbake til de økonomiske utfordringene ved permisjonen, og jeg tror at dette kan være interessant også for andre som vurderer å droppe god inntekt for å satse på noe nytt. Derfor åpner jeg opp litt mer enn jeg pleier, og starter med å fortelle om min nye hverdag med strengt budsjett og sterkt redusert forbruk (i et senere innlegg forteller jeg om inntektene).

Hittil har det gått overraskende greit å være fattiglus. Det skyldes nok at jeg fikk inn litt mer enn forventet i starten (bl.a. opplæring vikar etter at jeg hadde startet permisjonen), samtidig som jeg faktisk har forbrukt enda mindre enn budsjettert. Og ikke minst har jeg selvsagt full kontroll på forbruket mitt - det er helt avgjørende!

Basert på et detaljert budsjett vet jeg hva jeg forventer å forbruke hver måned. Jeg har delt kostnadene i 3 grupper: Faste, Ekstra og Ferie. Eksra er ment å gi rom for litt mer luksus dersom jeg ser at det er mulig, f.eks. ligger det noe til kjøp av klær under Faste, men et tillegg under Ekstra. Det blir som en form for premiering når det går bra. Hvis inntekter uteblir kan jeg droppe nesten alt av Ekstra uten at det skaper altfor store problemer. Ferie omfatter i mitt tilfelle løpende kostnader knyttet til feriestedet mitt, men også noe til reisekostnader.

I en gjennomsnittsmåned har jeg tenkt å bruke ca 10.500,-. Skatter og rentekostnader i tillegg. De fleste månedene må jeg imidlertid bruke langt mindre enn dette for å ha dekning for større kostnader som har kun ett forfall årlig, f.eks. forsikring. Hvis det ikke var for feriestedet mitt, skulle jeg nok greid meg med en nettoinntekt på ca 7.000,- pr måned.

Når det gjelder forbruket mitt hittil i permisjonen har det som sagt vist seg å bli lavere enn jeg hadde budsjettert. Ikke minst bruker jeg mindre penger på mat - det handler nok om at jeg har tid til å planlegge bedre og at jeg innimellom følger med på tilbud. Til tross for dette spiser jeg faktisk flere sunne middager nå enn da jeg var i full jobb. Jeg baker dessuten mye - både brød og kaker, og jeg tar meg råd til å spise ute minst én gang hver måned. Litt kultur er et også tatt høyde for, om enn ikke fra øverste hylle.

Jeg har nesten kuttet helt ut å spise godterier som sjokolade. Brus og potetgull, som jo er dyre greier, har jeg aldri likt og er dermed heller ikke noe savn. Nå går hjemmekosen stort sett i hjemmebakt, frukt og peanøtter. En rå gulrot er også snacks, selv om jeg ikke skal slanke meg. Enkelte kvelder stagges suget etter godteri med syltetøy på knekkebrød - litt kveldsmat er jo uansett helt greit. Det blir en utskeielse iblant, men det man gjør sjelden får mindre betydning enn det man gjør hver bidige dag, ikke sant?

Utgifter til klær og utstyr har vært mikroskopiske så langt i permisjonen. Noe nytt tøy trenger jeg nok, men ikke hver måned. Leiligheten har alt som trengs i det daglige. Jeg har tenkt å kjøpe meg et rimelig musikkanlegg i løpet av året, men denne typen «frivillig kostnad» kan lett drøyes til en måned hvor det er litt å gå på - over sommeren vet jeg mer om hvordan det meste ligger an for i år.

Uforutsette kostnader er skrekken, og nå i påsken takket den gamle PCen i feriehuset for seg. Dumt fordi jeg jo har tenkt å skrive litt når jeg er der i sommer. Det ordner seg nok selv om uventet kjøp av laptop vil dytte det nye musikkanlegget bakover i køen...

Alt i alt har det så langt gått veldig greit å begrense forbruket. Jeg må snu litt på krona, men synes jeg har det fint likevel. Jeg er klar over at jeg nok ikke er like motivert om et år, men akkurat nå har jeg jo håp om at hele pakken frigir tid nok til at jeg kan realisere noen kreative drømmer. Hvis jeg lykkes med noen av arbeidsoppgavene framover er det dessuten lov å håpe på en økning på inntektssiden også, og da blir jo situasjonen en helt annen - det er faktisk ikke mye som skal til, for når man er på sparebluss vil bare noen hundrelapper ekstra hver måned gi rom for mange utskeielser.

Om et par innlegg vil jeg fortelle litt om hvordan jeg hittil har fått inn nok penger hver måned uten å ha en vanlig jobb.