Arkivering av gamle greier som aldri kom til nytte

Før eller siden må jeg erkjenne at noe av det jeg sparte på for flere tiår siden, ikke lenger skal tas vare på. Enten  fordi det som en gang var veldig interessant, ikke appellerer like mye nå. Eller så er det teknologien som har gått videre.

Jeg bruker data daglig, programmerer og synes det digitale er fantastisk, men samtidig har jeg nok et nostalgisk gen som gjerne også vil se tingene fysisk. Det gir en helt annen følelse å bla i en bok enn å se samme bok på skjermen. Lukten fra papiret, lyden av sidene som skyves til side for å få innsyn i fortsettelsen. Men jeg er også begeistret for mulighetene man har med digitale kilder (f.eks. nationalbiblioteket, nb.no), ikke minst er det ufattelig tidsbesparende å kunne søke etter en gitt ordlyd i kilden. Så da er det vel på tide å rydde litt i gamle fysiske kilder som faktisk bare samler støv i heimen?

De seneste dagene har jeg vært flink! Jeg har omsider ryddet i en mengde lydkassetter med foredrag fra den gang jeg tok grunnfag i historie  som fjernundervisning.  Siden siste århundreskifte har jeg spart på ikke mindre enn 24 kassetter. Innholdet består av 24 foredrag i norsk historie, samt like mange i verdenshistorie. Esken med kassetter har ikke en gang blitt stuet bort i et skap, men har stått framme i snart 25 år! Og i løpet av alle disse årene har jeg ikke lyttet på et eneste foredrag. Nå finnes det jo heller ingen kassettspiller i sikte, den siste kastet jeg nok for et par tiår siden. 

Du tenker kanskje at det får da være måte på å ta vare på så sære greier. Men, siden jeg har grunnfag i historie er jeg jo fortsatt litt interessert. Jeg tenkte noen år på å fortsette med mellomfag, men siden jeg tok grunnfaget mest som en hobbygreie i tilknytning til slektsgransking, og dessuten var i full jobb, ble det med tanken. Men, som skrivende har jeg mange ganger tenkt at en vakker dag kan noe av dette være midt i blinken for en historisk tekst, skjønnlitterær eller ikke. Det frister å skrive om enkeltskjebner i slekten, og da vil jo et korrekt historisk bakteppe passe helt fint.

Jeg har dessverre ikke kun 24 lydkassetter liggende. Det finnes også en hel eske med gamle musikkassetter, flere tull-og-tøys kassetter fra oppveksten, samt en god håndfull intervjuer med slektninger som døde for lenge siden. Det er heller ikke sikkert at innholdet samsvarer med omslaget. I riktig gamle dager brukte man gjerne gamle kassetter om igjen, det var ev bare å lime litt teip over det lille hullet som skulle hindre opptak.

For å rydde opp i alt dette tenkte jeg for flere år siden at jeg kunne kjøpe en sånn liten sak som lar meg digitalisere innholdet. Akkurat for foredragene blir hele kassettsiden ett sammenhengende opptak, men for musikkassettene er det jo mulig at jeg gjerne vil ta vare på noen minutter, mens resten ikke er så viktig. Da er det fint at jeg allerede har et videoredigeringsprogram som også kan brukes til å redigere lydfiler.

På tampen av fjoråret tok jeg meg sammen og anskaffet en sånn liten avspiller. En primitiv sak med så-som-så lydkvalitet, og som dessuten kostet mange hundrelapper mer enn da jeg først begynte å tenke på å kjøpe en sånn. Utsettelser koster. Først i juni i år åpnet jeg pakningen, og gjorde noen mislykkede forsøk på å få det til å funke. Senere fikk jeg det til, og de siste dagene har jeg altså konvertert 24 foredrag om norsk historie. I dag kan jeg kaste en mengde fysiske kassetter. Verdenshistorien tror jeg ikke at jeg sparer på, den har jeg nok ikke like mye bruk for. Hvis jeg noen gang skriver historisk, blir det nok mest på lokalt nivå.

Så, i dag er jeg rimelig fornøyd med meg selv, selv om disse foredragene jo bare er en forsiktig start på den store oppryddingen. Jeg gruegleder meg til å høre på de samtalene jeg tok opp med nå avdøde slektninger, det blir for det første litt sårt, men når det følelsesmessige er overvunnet kan det også tenkes at kvaliteten er ganske dårlig. Forbereder meg litt på det, men tar nok for meg noen musikkassetter først. De kan jeg definitivt kaste etter hvert som de ev digitaliseres, men for slektsintervjuene vil jeg nok uansett ta vare på originalopptakene.

Og etter hvert kan jeg nok også rydde litt i gamle fagbøker som er tatt vare på med tanke på diverse romanprosjekter. Jeg overtok bl.a. en utdatert pensumbok fra sykepleiestudiet (?) fordi jeg pønsket på en roman hvor personlighetsforstyrrelser var et sentralt tema. Nettopp, dette kan jeg nok like gjerne finne på nettet, dessuten er vel en 30 år gammel pensumbok en tanke utdatert.

Har du liggende gamle greier som du trodde du skulle få bruk for, men kanskje like gjerne kan kvitte deg med? Bøker, lydopptak, bilder, utklipp, notater? Det samler seg fort opp, men så er det sikkert ikke bare jeg som en gang pønsket på et prosjekt som aldri ble noe av. Hvor lenge tar du vare på denslags?