27. januar 2015

Høy skulderføring

Jeg har som du kanskje ser mekket litt her på bloggen, men skal ta et litt større grep så snart vi kommer til februar. Jeg trives ikke med fargene og for en som liker best å jobbe etter en helhetlig plan, funker det ikke helt. Småmekkingen har nemlig foregått uten en sånn plan.

Men hvorfor vente til februar? Og, hvorfor sitter jeg her med høye skuldre? Jo, jeg har bestemt meg for at senest 31. januar skal jeg sende avgårde et par tekster. Jeg er nødt til å ta det steget med å prøve å få solgt en tekst. Det er ikke sånn at hverdagen er helt avhengig av at jeg tjener noe, ihvertfall ikke på denne siden av påske, men jeg må pushe meg litt for å komme videre. Jeg trenger å øve meg både på å skrive og å selge.

Jeg synes dette er skummelt, og jeg vet ikke helt hvordan det er best å gå fram. Siden jeg jo ikke forventer salg på første forsøk, kan jeg kanskje se mer på det som en øvelse enn et være eller ikke være. Men jeg vil jo gjerne gjøre et inntrykk hos den jeg kontakter, derfor tar jeg dette ganske seriøst uansett.

Forresten, ikke er jeg i mål med noen tekst heller, og akkurat det er vel hovedårsaken til at jeg stresser litt denne uken. Jeg har mange tekstskisser og utkast, men det er jo så vanskelig å velge! Jeg bør selvsagt ikke vente til siste dag, men det er faktisk utrolig vanskelig å bestemme seg sånn på kommando. Jeg trenger nok å øve meg litt på å ta sånne avgjørelser, også.

Jeg har i hvertfall satt av det meste av uken til å skrive, så da er det bare å stå på! Og når det nærmer seg helg har jeg forhåpentligvis noe mer å fortelle...

Ha en fin uke!

4 kommentarer:

  1. Hei hei! Ja, av og til trenger man litt tidspress for å greie å konsentrere seg bedre. Rart det der... Det optimale er kanskje selv å skru tidsfristen litt frem, sånn at du beregner at du ifølge deg selv MÅ være ferdig to dager før du egentlig skal. På den måten har du litt å gå på. Og du vet, like før innlevering KAN det jo hende nettet er nede, eller noe annet kommer opp som du må ordne utenfor den digitale verdenen. Så å sende ting fra seg litt før er ikke noen dum ide...

    Og en ting til. Jeg skjønner du trenger å få solgt prosjektene dine ettersom du har tatt deg permisjon. Men jeg anbefaler også å sende inn tekster til antologier osv. Selv om du ikke tjener penger på det, får du teksten din på trykk, og kan henvise tilbake til det arbeidet, både på bloggen din og på en cv. Kanskje får du også tilsendt et eksemplar av boken du blir publisert i.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, og takk for innspill! Jo, jeg har plass til å bidra gratis også, har faktisk allerede vært i kontakt med noen som skal utgi en sånn bok til et veldedig formål. Men siden jeg verken kjenner til de som står bak eller formålet, har jeg lagt det litt på is. Tenker det kan bli greiere å bidra til sånne prosjekter hvis jeg "har liggende noe som passer". Satser på at jeg befinner meg der i løpet av året, hehe.

      Godt tips å sette deadline litt tidligere, men nå er det jo ingen krise om jeg i dette tilfellet bruker to dager ekstra. Det er bare jeg (pluss bloggleserne) som vet om fristen, hehe. Det er mer som en arbeidsplan. Hvis jeg trenger litt mer tid før jeg sender teksten fra meg, så venter jeg så klart. Men - viktig å sørge for at det skjer noe snart :)

      Slett
  2. Hva slags tekster jobber du med, hvis du har lyst til å fortelle det, da. Korte eller lange tekster, sakprosa eller fortellinger? Jeg gjetter det er korte tekster. Noveller, kanskje?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Randi! Jobber med korte tekster, ja - noveller. Har flere ideer til større prosjekter også, men i oppstarten kjenner jeg at det er greit å kunne avslutte noe, og kanskje raskere få en form for tilbakemelding. Kan jo skrive litt mer om dette i neste innlegg, siden jeg er midt oppi det i disse dager :)

      Slett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]