Innholdet i uttalelsene var omtrent så utilslørte som jeg husket dem. Ingenting var pakket inn. Kritikken som gikk igjen var at det var for lite framdrift i manus og for dårlig strukur, men at språket var bra. Nå var vel dessuten det ene prosjektet mitt for sært til at det kunne ha nådd mange lesere uansett, men det sa de egentlig ikke noe om.
Manusene som ble sendt inn kunne med fordel ha vært jobbet mer med, ja. Det ene var mest et førsteutkast, hvor historien hadde blitt til omtrent mens jeg skrev. Riktignok med et vagt plott i bakhodet, men ingen detaljerte planer, ingen research, mye fantasi og få skrivefeil. Kanskje skal jeg være glad for at jeg ikke har manusene liggende digitalt, for da hadde jeg kanskje rotet meg bort ved å ta opp igjen tjue år gamle tråder. Det er nok smartere å jobbe med nye ideer - for de finnes jo!
Det å lese så gamle refusjonsbrev burde vel ikke påvirke meg, men jeg ble faktisk litt demotivert av enkelte kommentarer. Det går nok over, men akkurat nå er jeg tilbake i tenkeboksen. Kanskje det mulige jobbskiftet ikke er en så god idé likevel?
Ikke la deg knekke av dette! Jeg har også tjue år gamle avslagsbrev i ringpermer, sortert på dato og sjanger. Noen gransket jeg ganske nøye for et par åt siden, og jeg hadde også - akkurat som deg fått en ekstern konsulentuttalelse, som pekte på at jeg var god på replikker, men kunne jobbet mer med enkelte deler av handlingen. Dette med å lese så gamle kommentarer kan selvsagt ta fra en selvtilliten, men ikke fortvil. Det er lenge siden, og dette kan faktisk være veldig nyttig arbeidsverktøy videre! Stå på!
SvarSlettHei, og takk for oppmuntring! :) Jeg er jo ikke helt uenig med de kommentarene jeg fikk, men samtidig tenker jeg vel litt at det er sånne ting man jo kan rette litt på. ergo var det for ille til at forlagene fant det interessant å "rette litt". Så, vel... egentlig ikke så bra, kanskje... det er vel bare om å gjøre å komme i gang med noe nytt. Og som du sier å lære littav de gamle uttalelsene.
SvarSlettÅååh så skummelt! Og grisetøfft av deg og bare sende inn masse greier.
SvarSlettJeg vil jo sende inn jeg også etterhvert, men jeg blir som deg. Superdemotivert med en gang jeg hører den brutale sannheten. Jeg burde ikke bli det, jeg burde smile og ta det til meg og gjøre det bedre, eller lage en bedre story neste gang. Ta rådene og følg dem, rett og slett.
Det er kjipt der og da, men det er jo ikke noen hemmelighet at det er DRITHARDT og bli anntatt.
Jeg har ikke noen tro på at mitt går igjenom men som jeg alltid sier. Så lenge det er godt nok for pappa er jeg fornøyd :)
Det er bare å stå på- En vakker dag klarer du det!
*heier på deg*
Håper jeg også får slike lange svar : og ikke bare ett : NEI.
Men der igjen er veldig redd for at de bosser alt og sier bare negative ting..Uhuhu.
Hardt liv dette her XD
Hei Lithanna! Ja, det er en litt krøkkete prosess det der med å sende inn manus. En ting er selve storyen, men så er det jo lett å bli høyt oppe og langt nede. Forventninger og skuffelse kan riste en stakkars forfatterspire i fillebiter. Da er det lurt å kunne fokusere på andre ting mens det står på. Godt det er lenge siden jeg fikk mine i retur, så kan jeg innbille meg at jeg er mye flinkere nå, ha-ha :) Håper du snart er klar til å sende inn ditt manus!
Slett