Gamle avslag

Det er nå 31 uker igjen til jeg må bestemme meg, og endelig! Endelig har jeg rotet fram noen av mine gamle skriverier!

I går kveld fant jeg nemlig to romanmanus som jeg skrev for ca 20 år siden. Begge ble dengang høytidelig sendt inn til vurdering - og refusert. Rart å se dem igjen! Jeg ble nesten litt flau da jeg så hvor tettskrevne arkene var, ikke noen halvannen linjeavstand og god venstremarg der i gården, nei. Jeg har vel prøvd å spare på papiret. Det ene manuset var ledsaget av flere illustrasjoner, ha-ha. Morsomme tegninger, synes jeg ennå, men garantert en uønsket distraksjon for en hvilken som helst konsulent...

Ikke nok med det; jeg hadde også opplyst om hvilket psevdonym jeg ville bruke hvis manuset skulle bli utgitt. Pinlig! Den unge Hr. Kreatur trodde nok helt oppriktig at det ville bli bok på første forsøk. Dengang var jeg jo bare en kalv som ikke visste bedre. *sukk*

Både illustrasjoner og psevdonym bør man nok strengt tatt vente litt med...

Manuset med illustrasjoner ble sendt til 3-4 av de største forlagene, og ble vurdert av alle, med opptil 2 samtidige konsulenter. Akkurat det siste syntes jeg jo var storartet, og kanskje burde det alene ha inspirert meg til å prøve meg på de litt mindre forlagene etterpå, som allerede dengang var modigere når det gjaldt debutanter.

Men nei, det stoppet bare opp etter det siste store forlaget. Jeg husker ikke hvor lenge denne runddansen pågikk, men nærmere ett år vil jeg tro.  Jeg skrev nok ikke om manus mellom hver innsending, eller forresten, siden jeg har liggende 2 eller 3 versjoner av det første, må jeg jo ha bearbeidet det i hvertfall én gang.

For hvert forlag tryglet jeg om å få utlevert konsulentuttalelsen, noe de vanligvis ikke gjorde, ihvertfall ikke uredigert. Jeg var tøff nok til å ta til meg det som var positivt - for mye var jo ganske positivt sett ut i fra at jeg ikke helt visste hva jeg drev med, og så tok jeg resten til etteretning.

Manus nummer to ble bare sendt inn én gang. Jeg hadde jobbet meg mye kjappere gjennom det, og var nok litt mindre kritisk. Historien var litt mer jordnær enn førstemanuset, som var en lett humoristisk fantasifortelling.

For første gang på ca 20 år har jeg nå lest ett kapittel av det siste manuset. Og det var en rar opplevelse, for de fleste karakterene hadde gått i glemmeboken, og jeg husker heller ikke hva som skal skje videre i historien deres. Jeg kjenner heller ikke igjen fortellerstemmen - er det virkelig meg? Jeg blir nysgjerrig og må nok lese det fra start til slutt. Jeg vet det mangler mye på å være bra, men kanskje finner jeg noe der som jeg kan jobbe videre med. Kanskje finner jeg i det minste litt inspirasjon.

Nevnte konsulentuttalelser har jeg ikke funnet ennå.  De var selvsagt helt anonyme, hvis du lurer på det. Jeg husker ikke hvor de er arkivert, men er helt sikker på at jeg har lagt dem på et lurt sted. Kanskje er det først nå at jeg vil ha nytte av uttalelsene som for lenge siden dessverre ikke kunne anbefale utgivelse?

Og sannsynligvis er jeg omsider enig i det meste av kritikken...