Skrivereise bestilt

Min neste årlige skrivereise blir av det kjølige slaget. Normalt venter jeg lengst mulig med å bestille både opphold og flyreisene, men denne gangen fikk jeg det plutselig for meg at jeg bare måtte hoppe i det, allerede i august! Ved forrige reise ventet jeg nok helt til nyttårssalget med å kjøpe returreisen.

Neste skrivereise kjennes annerledes på flere måter, og det har allerede vært litt krøll rundt bestillingen. Jeg kjøpte nemlig returbilletten til medio februar 2025 allerede da jeg returnerte fra forrige tur i februar i år. Skrivingen hadde gått så bra og jeg var superklar for neste tur. Fordi stedet jeg har bodd på sju (?) ganger avvikles rundt nyttår, visste jeg ikke helt hvor jeg skulle bo, og derfor kjøpte jeg bare flybillett den ene veien, ettersom jeg kom over en billett til bare sånn omtrent 500,- riktignok etter fratrekk av noen bonuspoeng. Billigste jeg har fått tak i noen gang! Men det viser seg snart at det var bare dumt å være så tidlig ute, for vips så dukket det opp noen måneder med jobb i Operaen, og dermed kan jeg ikke benytte meg av billigbilletten likevel. Så lett går altså en billett fra å være utrolig billig til utrolig dyr (fordi den ikke kan benyttes). Operajobben er imidlertid så omfattende at jeg aldri var i tvil om å heller jobbe.

Fortellerstemmen

Vi som skriver hører jevnlig om hvor viktig fortellerstemmen er.

Det er nok verdt å være bevisst på dette, for en god fortellerstemme kan hjelpe fortellingen din med å nå fram til leseren. En god stemme kan være avgjørende for å få napp hos et forlag. Noen ganger er det en unik fortellerstemme som gjør at forlagskonsulenten fatter interesse. Er stemmen eksepsjonelt god, trenger kanskje ikke selve fortelllingen å være fantastisk.

Men hva er egentlig en fortellerstemme?

Jeg vet ikke. Det er derfor jeg spør.

Matbudsjett på sparebluss

Matvarekjedenes påståtte prissamarbeid debatteres livlig i media for tiden. 

Det er visstnok ulovlig for den som driver en bedrift å sjekke hva konkurrentene tar betalt for tilsvarende varer. Hvis du oppdager at torgboden ved siden av din har lavere pris har du i alle fall ikke lov å sette ned prisen din tilsvarende for å prøve å kapre noen flere kunder. Prisjusteringer opp tør jeg ikke engang tenke på. Når jeg selv er i butikken for å handle mat tør jeg knapt å sjekke prisene i frykt for å plutselig bli part i den samme kriminelle grusomheten som altså fort kan resultere i milliardbøter - akkurat det har jeg jo ikke råd til...

Spøk til side - men litt alvor også, da. Selv om jeg lever milevis under den såkalte fattigdomsgrensen synes jeg hele saken om prissamarbeid er idiotisk. Det egentlige problemet i matbransjen, foruten at det er altfor mange mellomledd som tar ut profitt, er at det for få matvareaktører og at hver av dem har for stor markedsandel. Innfør gjerne en maksgrense for hvor store kjedene kan være, men la næringen selv få vurdere utsalgspris på varene sine.

Etter 10 år på sparebluss med et rigid matbudsjett, er jeg tydeligvis blant de få som synes mat er passe dyrt. Tidligere greide jeg meg med drøyt 1500 kr pr måned uten egentlig å lide noen som helst nød. De siste par årene tøtsjer jeg nok 2000 kr pr måned, men så følger jeg ikke lenger budsjettet mitt like nøye som før. Flere har bedt meg dele litt mer om hvordan jeg greier meg med så begrenset inntekt, så her kommer det noen råd til deg som synes det er blitt altfor dyrt med mat. 

Bygger opp til Flying Start

Juli går mot slutten og det er vel på tide å forberede seg på litt mer produktive dager igjen? Jeg har alltid likt sensommeren for etter noen rolige uker blir jeg rastløs, og jeg digger jo å lage allslags planer og til og med å iverksette de fleste av dem. Det stopper tidsnok opp, så det er et poeng å få til en "flying" start på høsten sånn at mye blir gjort tidlig. Det henger muligens litt igjen fra skoleårene da ny timeplan og nye bøker var et stort høydepunkt. Blanke ark og nye muligheter!

For årets store skriveprosjekt, "Skogsromanen", har sommerpausen vært en dum ting. Det er så lett å falle ut av boblen, i hvertfall har jeg det sånn når jeg jobber med en større tekst. Å skrive ihvertfall bittelitt jevnlig er en mye bedre strategi, men dessverre sklir det ofte litt ut i sommermånedene. En uke uten å åpne tekstdokumentet er nok til at all produktivitet bremser opp. Særlig fordi det innimellom kommer ideer som jeg da ikke får grepet tak i, og som i mange tilfeller må ses som tapt når jeg omsider kommer meg opp på hesten igjen.

Taushet er gull?

 På ingen måte. Når det er "stille som i graven" (forøvrig tittelen på en av mine krimnoveller long time ago), er det sikkert lett å tro at det jobbes som bare det. Det er kanskje litt sånn, ihvertfall i perioder, at det blir mer tid til blogging når skrivingen begrenses av sperrer og vegring og denslags. Men nei, denne siste måneden har bare vært som et stort svart hull.

Jeg har ikke hatt tid til å skrive. Altfor mye tid har gått med til nytt system for innrapportering for AS'et. Heldigvis avviklet jeg det ene, men det nye skjemaet som skulle være en forenkling har hittil tatt omtrent fem fulle arbeidsdager å fylle ut, og jeg er enda ikke i mål. Den gamle ordningen var unnagjort på omtrent femten minutter, og kostet dessuten ikke 1700,- pr år...

Jeg har masse regnskapserfaring, men det hjelper lite når man tar i bruk e nytt system hvor det meste ser ut til å ta utgangspunkt i at jeg knapt har ført regnskapet allerede. Det er nesten som å bokføre alt sammen en gang til. Jeg skal ikke gå mer i detalj, og jeg antar at det blir litt greiere neste år, men jeg gruer meg allerede.