Matbudsjett på sparebluss

Matvarekjedenes påståtte prissamarbeid debatteres livlig i media for tiden. 

Det er visstnok ulovlig for den som driver en bedrift å sjekke hva konkurrentene tar betalt for tilsvarende varer. Hvis du oppdager at torgboden ved siden av din har lavere pris har du i alle fall ikke lov å sette ned prisen din tilsvarende for å prøve å kapre noen flere kunder. Prisjusteringer opp tør jeg ikke engang tenke på. Når jeg selv er i butikken for å handle mat tør jeg knapt å sjekke prisene i frykt for å plutselig bli part i den samme kriminelle grusomheten som altså fort kan resultere i milliardbøter - akkurat det har jeg jo ikke råd til...

Spøk til side - men litt alvor også, da. Selv om jeg lever milevis under den såkalte fattigdomsgrensen synes jeg hele saken om prissamarbeid er idiotisk. Det egentlige problemet i matbransjen, foruten at det er altfor mange mellomledd som tar ut profitt, er at det for få matvareaktører og at hver av dem har for stor markedsandel. Innfør gjerne en maksgrense for hvor store kjedene kan være, men la næringen selv få vurdere utsalgspris på varene sine.

Etter 10 år på sparebluss med et rigid matbudsjett, er jeg tydeligvis blant de få som synes mat er passe dyrt. Tidligere greide jeg meg med drøyt 1500 kr pr måned uten egentlig å lide noen som helst nød. De siste par årene tøtsjer jeg nok 2000 kr pr måned, men så følger jeg ikke lenger budsjettet mitt like nøye som før. Flere har bedt meg dele litt mer om hvordan jeg greier meg med så begrenset inntekt, så her kommer det noen råd til deg som synes det er blitt altfor dyrt med mat. 

Det er naturligvis enklere å følge et litt strengt budsjett når man er alene i husholdet. Flere personer vil ha flere meninger og ønsker, dessuten blir det sannsynligvis flere mindre smarte impulskjøp. Med barn i husholdningen kan det nok bli enda litt mer krevende.

1. Lær deg hva basisvarene koster

For å handle smart er du nødt til å vite hva varene du handler oftest pleier å koste. Ja, på kronen! Etter at vi fikk de digitaliserte prislappene på hyllekanten, kan butikkene jusere utsalgsprisene mye oftere enn før. Og det gjør de! Det synes jeg er helt fint, for hvis jeg på handlerunden min ser at en vare koster et par kroner mindre enn jeg regnet med, plukker jeg med meg et par selv om det ikke stod på handlelisten. Det blir litt som å handle aksjer - du gjør det best om du handler mest når kursen er lav.

Dette funker selvsagt best for tørrmat/hermetikk etc, men også alt som kan lagres i fryseren. Andre varer som f.eks. frukt og grønnsaker kan også handles rimelig på impuls, men bare hvis du kan snu litt om på menyen sånn at du ikke risikerer at varene blir daffe før du får brukt dem.

2. Handliste

Jeg bruker ikke handleliste like ofte som før, men da budsjettet var skikkelig smalt, var det kjempeviktig å handle akkurat det jeg trengte - verken mer eller mindre. Det har liten hensikt å handle noe på impuls selv om det er billig, hvis du faktisk ikke trenger det. Handlelisten gjør dessuten butikkrunden litt mer effektiv. Sitter man det meste av dagen på hjemmekontoret er det kanskje ikke så ille å bruke noen minutter i butikken, men de flese synes nok det er enda greiere hvis det går rimelig kjapt.

Selv om det er smart med en liste, bør du være innstilt på at varer på tilbud noen ganger styrer menyen din. Kommer du over en overraskende rimelig vare, så kan det være litt å spare på å ta den med i ukesmenyen. Kanskje påvirker det handlelisten, kanskje ikke. 

3 Sjekk tilbud

Butikkene har visst ikke lov å legge ut alle prisene sine på nettet, pristilsynet er visst redd for at det da skal bli mulig for forbrukeren å planlegge handelen før vi går i butikken. Men heldigvis er det fortsatt lov å legge ut tilbudsaviser som kan sjekkes før du skal handle. Da jeg sparte der jeg kunne, sjekket jeg 2-3 kjeders tilbud hver uke, også på dager jeg ikke hadde planer om å handle. Man lærer fort hvilke varer det er verdt å kjøpe litt ekstra av for å spare noen kroner, og da må du sjekke tilbudene for flere kjeder enn den rett over gata. Tilbud på det du bruker mye av er viktigst. Tilbudsavisene flommer vanligvis over av varer som selv på tilbud er litt dyrere enn det du pleier å greie deg med, og for å være ærlig - de aller fleste varee i sånne aviser er ganske uinteressante. Kaffe, hvetemel, kilopakke med hvitost etc er det alltid greit å følge med på, for der kan du spare ganske mye og varene har lang holdbarhet.

De fleste butikkene har nå ca halv pris på varer som snart går ut på dato. Jeg tar nesten alltid turen innom den 50% disken, noen ganger er det helt greie varer som også tåler å ligge i kjøleskapet et par dager over daostempling. Salatblandinger kjøper jeg sjelden til full pris - er bladene litt daffe kan du varmebehandle dem omtrent som du ville tilberedt spinat.

4 Planlegg måltidene

For de fleste holder det å spise de samme 4-5 middagene igjen og igjen. De går også helt fint uten store kulinariske smaksopplevelser fra hele verden. Enkel mat er også godt. Du kan variere tilbehør, grønnsaker, potet/ris/pasta, krydder etc for at det skal bli litt mer variasjon - da blir det dessuten lettere å få i seg nok av det som kroppen trenger. Det kan også bli litt billigere å lage middag for flere dager når du først er i gang. Det meste tåler en ekstra dag i kjøleskapet eller du kan fryse det ned. Noen ganger flotter jeg meg med å kjøpe f.eks. grytekjøtt som sammen med noen oppskårne grønnsaker blir til en smakfull basis for 3-4 kjøttmiddager. Hver porsjon er ganske liten, men med poteter/ris og grønnsaker blir det fort to porsjoner likevel.

5 Restemat

Selv om du aldri lager mer enn du spiser opp, hender det at det blir noen rester av de råvarene du har brukt. Når sånne smågreier har samlet seg opp er det på tide å slenge alt i en gryte og la det stå til. Det trenger ikke å være råvarer som man normalt spiser sammen. All mat er mat, og når du blander litt av ditt og datt og krydrer etter ønske, kan det faktisk bli en spennende hverdagsmiddag. Det kan også bli en rett du ikke glemmer så lett. Jeg husker ennå en middag som bestod av fiskepinner i brun saus - det er flere tiår siden og smakte ikke veldig godt, men er ennå et minne jeg flirer lit av. Man trenger jo ikke å være kjedelig og korrekt hver eneste dag, eller?

6 Dropp alt som kroppen ikke trenger

I Norge har vi en merkelig oppfatning av at kos betyr at vi konsant stapper noe inn i munnen. Kos forbindes gjerne med inntak av noe som kroppen ikke har behov for. Vi er vel nærmest oppdradd til å tro at det er vanskelig å kose seg uten søtt og salt. Hvis du dropper alt av brus, sjokolade og chips etc, sparer du veldig mye. Det fine er at etter en stund savner du det ikke, og du finner kanskje alternative måter å kose deg på, f.eks. kan du lese en bok. Selv har jeg aldri likt brus, men jeg har kostet innpå med sjokolade og kjeks. På sparebluss ble det en stopper for akkurat det. Jeg erfarte at en rute kokesjokolade til kaffen faktisk dekker søtbehovet, og er dessuten bedre for kroppen enn allslags fylte konfektsjokolader. Litt kjeks blir det fortsatt, men jeg har blit flink til å heller bake småkaker som inneholder litt sunnere tung som havregryn og mandler. Og så må det være lov å skeie litt ut en sjelden gang - det er det du kjøper/spiser ofte som det er mest å spare på.

Ellers kan du kutte ut sausene - posesauser koster en del, samtidig som det går helt fint å spise hverdagsmiddagen uten saus. En dæsj ketchup kan kanskje dempe savnet, eller så sørger du for at grønnsakene er litt våtere enn før. Etter et par uker er sausen ikke engang et savn.

Hvis du ikke greier å holde deg helt unna søtt og salt kan du begynne med å sette fram mindre skåler enn før. Det er en kjennsgjerning at den første bamsemumsen smaker aller best, mens bamsemums nummer elleve nesten ikke gir noen lykkefølelse i det hele tatt. Altså får du nesten like mye kos ut av 3-4 sjokoladebiter som en diger skål fylt til randen. Eller en neve peanøtter istedet for hele posen.

7. Spis litt mindre

Folkehelsen trues av fedmeepedemi, og hvis du tenker deg om så er faktisk ikke det så merkelig. I gamle dager proppet man seg ikke med fylt sjokolade og noen liter brus hver dag. Da spiste man kortreist basismat, men viktigst av alt - man forbrant mer gjennom fysisk arbeid. Man brukte kroppen for å forflytte seg fra A til B, for på 1800-tallet hadde de verken bil eller el-sykkel. Nå spiser de fleste MER enn før, til tross for at vi jo beveger oss langt mindre og normalt heller ikke jobber på et jorde. Da er det vel ikke så merkelig om kroppsmassen øker en hel del?

Selv med trivselsvekt kan det være både økonomisk og helsemessig gevinst i å spise mindre. Det er altså ikke nødvendigvis negativt å tilberede litt mindre mengde mat. Selv pleier jeg å spise to porsjoner til middag, men jeg er ganske sikker på at jeg ville overlevd helt greit med halvparten - og ev. litt brødmat til kvelds på ekstra sultne dager. Ved mindre matmengde blir det for noen viktigere å være bevisst på at man får i seg nok av de viktigste næringsstoffene, men dette er ikke et problem - det krever bare litt større bevissthet.

Vi rådes til å spise mindre kjøtt. Det betyr jo ikke at vi trenger å ha færre kjøttmiddager, men hvis mengden per måltid reduseres litt vil vi likevel forbruke mindre mengde kjøtt for hele uken. Fordi kjøtt er blitt dyrt er det også mye å spare her.

8. Faste måltider til faste tider

Du bestemmer når du spiser og ikke minst - når du ikke spiser. Sultfølelsen melder seg sjelden uten at du lar tankene dine pense over på mat. Det er dokumentert at vi bør ha spisepause i sånn omtrent 10 sammenhengende timer, men resten av døgnet kan det spises. Noen sverger til få og store måltider, mens andre heller vil spise lite og ofte. Jeg tror at det er sunt å etablere en spiserytme, på samme måte som du sikkert har en etablert soverytme. Hvis du legger deg til samme tid hver kveld vil du også våkne til samme tid hver morgen - og det beste av alt - du vil vanligvis sovne lettere. Spiser du til faste tider vil du ikke kjenne fysisk sult mellom måltidene. I tillegg kan du ha faste "snacks" som følge til kaffekoppen  eller mellom to måltider, helst noe som kroppen trenger men som ikke metter så mye. Litt agurk, en frukt eller noen nøtter.

Her skulle jeg gjerne lagt til "litt kransekake med iskrem", men på sparebluss blir det heller lite av denslags. For å lykkes er det viktig å ikke fokusere på alt det du velger bort.