19. januar 2018

Nytt om «Vitenskapsromanen»

Fikk du med deg at jeg sendte «Vitenskapsromanen» til et forlag for første gang i desember? Første gang på omtrent tjuefem år! Jeg vet at mange heller ville ha ventet med å annonsere en sånn innsending til det forelå et svar, men jeg synes at spenningen underveis også godt kan nytes og deles. Det er jo ikke sannsynlig med noe gledelig utfall, så hvis jeg skal vente til manus er antatt, får jeg kanskje aldri noen anledning til å skrive om dette temaet her på bloggen.

Uansett, nårt jeg har sagt A så må jeg jo følge opp med B, og nå har jeg fått tilbakemelding fra forlaget. Den kom faktisk for ganske lenge siden, men siden det ble refusjon, akkurat som forventet, var det liksom ingen stor nyhet som det hastet med å dele.

Spenningen lå først og fremst i om det ville følge med noen uttalelser, noen kommentarer overhodet. Noe som kan gi meg en bitteliten hjelp videre. Jeg vet jo at manuasert er et førsteutkast og at det gjenstår mye arbeid, men jeg er usikker på hvilke momenter som bør styrkes eller tones ned, og så videre. Kanskje er jeg ikke god nok på å formidle det som forhåpentligvis er en brukbar idé.

Men akk, det kom ikke en eneste konstruktiv uttalelse, så i realiteten var det et "nei takk. punktum". All respekt for at de mottar mange hundre manus årlig, og kanskje bare griper tak i tre-fire debutanter, men ja, en veldig kort kommentar ville vært til stor hjelp, uansett hvor generell den måtte være. Nå sitter jeg her og er usikker på om de faktisk har lest hele manus, kanskje de ga opp etter de første 15 sidene og ikke fikk tak i konseptet? Kanskje ideen faller utenfor det de normalt utgir, sjangermessig? Jeg vet at jeg må jobbe mye mer med manus og særlig den første delen, men tenkte at om starten er dårlig hopper de vel fram sånn omtrent hundre sider for å lese et tilfeldig utdrag?

Jeg har tidligere fortalt at det egentlige målet mitt faktisk ikke er bokutgivelse, men å komme i dialog med en redaktør, et kort møte med noen som har lest tilstrekkelig til å kunne kommentere idé, oppbygging og fokus. Det målet gjelder fortsatt, men det blir bare for dumt å be om et møte hvis de faktisk ikke har lest manus. Jeg er klar over at forlagene ikke bedriver utbredt møtevirksomhet med refuserte forfattere, men enkelte arrangerer "møt en redaktør" eventer, og i forbindelse med et sånn arrangement kunne jeg kanskje fått til et møte? Eller?

Nå må jeg uansett tenke framover og ta tak i fortsettelsen før det går for lang tid. Jeg forventet å måtte jobbe mer med «Vitenskapsdromanen», så jeg har satt av hele februar til dette og har mange tanker om hva som kan forbedres. Deretter sender jeg ny versjon til neste forlag på listen 1. mars. Planen videre er å sende til nytt forlag hver tredje måned, og så får jeg vurdere hvor mye tid jeg bør bruke på bearbeidelser underveis. Det gjør jo ikke noe om samme versjon sendes til to forlag, så lenge jeg ikke vet om opplagte svakheter, så klart.

Parallelt med dette skal jeg jobbe videre med «Prosjekt Håp» pluss minst en novelle hver måned. Her skal det skrives!

6 kommentarer:

  1. Det var kjedelig at du ikke fikk noe mer fra forlaget enn et enkelt "neitakk". Det hadde vært fint med et innspill på hva som gjorde at de sa nei, utover den vanlige vendingen at det ikke har godt nok "litterær kvalitet". Jeg har fundert mye over hvordan forlagene jobber når de går gjennom manus de får tilsendt. Dessverre tror jeg de leser bare bruddstykker; litt i starten, litt midt i, og litt til slutt. Dessverre tror jeg ikke de leser med velvilje, heller; de "vet" at mange-og-nitti-prosent av alt innsendt materiale skal de si nei til, så jeg tror det går "fort og gæli" med mange av manusene de skummer.
    Det er jo første forutsetning, tenker jeg, at skal man kunne gi en konstruktiv tilbakemelding, så må man i alle fall ha lest teksten, og ganske grundig også. Og da tipper jeg at hovedgrunnen til at vi ikke får tilbakemelding, er fordi manusene ikke leses i sin helhet, og de leses ikke grundig. For sånt tar tid. De tar en rask avgjørelse på om dette er noe for dem eller ei, det kan være mange ulike grunner til å si nei: Feil sjanger, for kort, for langt, for dårlig språk, for søkt plott... Men det enkleste og minst tidkrevende for dem er å si bare NEI, så får forfatteren selv gjette hvorfor, og forsøke å rette seg inn etter det.
    Jeg ser du har planen klar for hva du gjør videre; det er bare å forsøke seg igjen og med et annet forlag. Lykke til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Randi, takk for kommentar! Jepp, jeg tror nok ikke at manuset ble lest særlig grundig. Jeg var ikke fornøyd da jeg sendte det inn, så kanskje var jeg bare dum som forhastet meg. Nå har jeg lært at første mål er å skrive bra nok til at de ihvertfall leser manus, hehe :)
      God helg!

      Slett
  2. Hei! Helt enig med Randi, i at det var veldig synd du ikke fikk et mer utfyllende svar, det hadde gjort seg med en linje om det i hvertfall! Man jobber såpass mye med et bokmanus at det hadde vært på sin plass... Men jeg vet selvsagt at de får inn veldig mange manuskripter og at de ikke kan svare alle... Jeg tror nok heller ikke at de leser hele manuskriptet, så sant de ikke finner det veldig interessant og velger å gå videre med det. Innledningen er nok viktig for å gi et inntrykk, og så litt inni og avslutningen.

    Jeg vil også kommentere noe du sa tidlig i blogginnlegget om skriveprosessen. Jeg synes også at det er spennende med selve prosessen, ikke bare resultatet. Så at du sier på bloggen at du har sendt inn, synes jeg er veldig spennende, uansett om man har fått svar eller ikke! Lykke til med videre skriveplaner, uansett om du fortsetter å jobbe med dette prosjektet eller det andre du holder på med!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Gro Jeanette! Ja, så fint at du også liker prosessen med å skrive. Jeg var litt redd for at ingen skulle tro meg når jeg påstår at jeg er mer opptatt av nettopp prosessen enn å gi ut bok. Men nå har jeg i alle fall lært at manus må være mye nærmere et sluttprodukt før jeg sender det fra meg. Snart februar, da starter omskrivingen :)

      Slett
  3. Før jeg ga den ut selv sendte jeg «Høstmørke» til ni forlag, ett forlag av gangen, og forbedret manuset mens jeg ventet på svar. De fleste av de åtte første svarte med det intetsigende standardbrevet sitt, hvorav noen var mer nedlatende enn andre, som Gyldendal: "Det stilles svært strenge litterære og kunstneriske krav til de prosjektene vi ønsker å gå videre med, og flesteparten returneres med beklagelse fordi de ikke holder mål for våre konsulenter og redaktørers blikk." Dette er forlaget som ga ut «Fifty Shades of Grey» på norsk. Jeg sier ikke mer ...
    Noen forlag, som Vigmostad & Bjørke, hadde som praksis å ikke svare dem som ble refusert. Fikk man ikke svar innen seks uker, visste man at man var refusert. Så ble man refusert allerede etter første uke, måtte man like fullt vente i fem uker til før man visste det sikkert. Forlaget har fått mange klager og har lovt å endre praksis.
    Til slutt fikk jeg et refuseringsbrev vedlagt en konsulentuttalelse som ikke imponerte meg noe særlig. Konsulenten så ut til å ha misforstått ting som jeg mener burde være opplagt for selv et lite barn. Og da ga jeg ut boka selv i stedet for å kaste bort mer tid. Noen forlag brukte over fire måneder på å bestemme seg selv om de lovte det skulle ta fire til seks uker. Så jeg kastet bor ett år og tusenvis av kroner, siden de fleste forlagene ønsket papirmanus, noe som meg over 400 kr pr. manus.
    Så langt har jeg ikke blitt rik av dette, men det går i det minste med overskudd, om enn lite så langt, ni måneder etter utgivelsen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei og takk for at du deler erfaring! Virker som om du gjorde et greit valg ved å utgi boken selv. Det er rart at forlagene har så ulike rutiner, og ikke minst at de må ha manus på papir, jeg setter de som godtar digitalt først på min liste. Har bestemt meg for å sende til i alle fall 4-5 forlag før jeg revurderer :)

      Slett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]