7. februar 2016

Masochist - jeg?

Først må jeg vel innrømme at jeg ikke engang har inne hvordan masochist staves, så det er ihvertfall en betegnelse jeg sjelden bruker. Dessuten betegner det vel mer fysisk smerte enn tøffe tak på hjemmekontoret. Men altså, noen ganger gjør jeg ting langt mer komplisert enn det behøver å være, og oppgaver som kjapt kan ryddes ut av to-do listen min her på hjemmekontoret, hales ofte ut i det uendelige. De tøffe takene blir jo sjelden mindre smertefulle av å bli utsatt, istedet bruker jeg mer tid og energi på oppgaven enn nødvendig. Dette gjelder egentlig både kjedelige oppgaver og det som er litt mer lystbetont men krever innsats. Lurer nesten litt på om jeg liker å ha det sånn...

Hvert år i januar mottar jeg et par flaxlodd i posten, og spenningen drøyes gjerne en ukes tid - per lodd. Jeg kan nemlig godt finne på å skrape fram bare ett tall per dag. Det vil si, enkelte dager glemmer jeg det også. Hadde jeg vært litt mer effektiv, ville jeg ryddet loddet unna i en fei, avslørt at det ikke ble noen gevinst denne gangen heller og fokusert på noe viktigere.

Loddet på bildet startet jo lovende - etter at tre tall var avslørt lå det an til storgevinst! Fem muligheter til å skrape fram 1.000.000 bare én gang til! Allikevel gikk det faktisk et par dager før jeg grep encent-mynten igjen.

Det er nok ikke bare loddskraping som utsettes her i kontorkroken. Det samme gjelder faktisk mange av de oppgavene jeg prøver å fokusere på for tiden. Hjemmekontor er en velsignelse de dagene det jobbes godt, men en utfordring når det butter imot. I perioder hopper jeg altfor mye mellom oppgavene istedet for heller å fokusere på å få én større jobb unnagjort.

Jeg jobber for tiden med to større manusutkast - for tidlig å se hva det kan ende opp med, men det finner jeg jo ikke ut før jeg har jobbet mye mer. Dette handler nok mer om selvdisiplin enn skrivesperre, for det kan gå dager uten at jeg engang åpner dokumentene. Jeg bare utsetter det litt til, og gjør noe annet istedet. Underbevisstheten jobber imidlertid nesten hver dag (og natt), og serverer meg topp relevante ideer. Men uten at jeg noterer noe som helst. Ekstremt dumt av meg, for når jeg omsider skriver litt igjen husker jeg naturligvis fint lite.

Det samme gjelder nye novelleideer. Nå har jeg ikke skrevet på en eneste novelle siden jeg var i Las Palmas, og det begynner jo å bli noen uker siden desember. I det siste har jeg fått flere gode ideer, men skriver jeg dem ned? Nope! I siste del av februar blir jeg bare nødt til å jobbe på spreng med noveller igjen, istedet for at jeg faktisk kunne gjort jobben litt mer behagelig. Mon tro om jeg husker de beste ideene når jeg omsider setter meg ned?

Jeg har ingen forsetter for 2016, men ser at jeg nok bør jobbe litt med arbeidsrutinene mine her på hjemmekontoret. Mon tro om alle andre er mer disiplinerte enn meg?

Nå lurer du kanskje på om jeg faktisk ble millionær? Jeg er ikke så sikker på om jeg ville avslørt en eventuell millionærstatus her på bloggen uansett, he-he, men nei, det var nok tallet 25 og ikke 1.000.000 som slo til denne gangen. Så dermed ble det et nytt flaxlodd som skal skrapes i løpet av hele neste uke...

2 kommentarer:

  1. Hei!
    Det å hoppe litt for mye frem og tilbake mellom flere skriveprosjekter - eller prosjekter i det hele tatt - høres veldig kjent ut! Det gjelder vel å finne den indre motivasjonen og roen til å jobbe med en ting om gangen, men det er ikke lett, spesielt hvis du har satt deg konkrete mål med hvert prosjekt og så gjerne vil få dem ferdig! Det er en jobb i seg selv det der, å prioritere et prosjekt foran et annet...
    Og du - skrivesperre er helt vanlig i perioder! I mellomtiden kan du lese korrektur på eldre tekster, eller gjøre noe helt annet. Det ordner seg - helt sikkert :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Litt sent ute her, men takk for kommentar! Dette ble visst et litt rart innlegg, men du kommenterte essensen :) Problemet mitt er gjerne å begrense den indre motivasjonen til bare ett prosjekt om gangen. Det er så mye greiere å jobbe med noveller enn større manus, for de er så tidsbegrenset. Jeg rekker ikke å bli så lett distrahert når jeg skriver kortere fortellinger. Jeg må vel bare øve meg litt mer :)

      Slett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]