Det handler om økonomi. To års permisjon betyr begrensede utgifter og enda mer begrensede inntekter. I 2015 fant jeg en helt grei økonomisk flyt som gjorde at jeg riktignok måtte snu noen ganger på de fleste myntene, men også fant rom for mange nok gleder og utskeielser til å ha det helt fint. Jeg tok meg til og med råd til et langt utenlandsopphold for å fokusere på et skriveprosjekt. I år har jeg budsjettert tilsvarende med et gjennomsnittlig månedsforbruk på kr 10.000. Det dekker drift av leiligheten pluss feriehuset pluss en utenlandsreise til høsten, så jeg kan nok greie meg med enda mindre om jeg må. Det funket i fjor, da bør det vel kunne gå greit i år også?
Jeg har tidligere fortalt om PC-en som krasjet i januar, og måtte byttes ut selv om jeg jo ikke hadde budsjettert med det. I dag sluttet kaffetrakteren å virke! Med fartstid på minst 25 år kan jeg ikke akkurat klage, men med et stort lager av tilbudskaffe må jeg jo bare investere i ny trakter! Dagens traktekaffe ble brygget med hjelp av vannkoker og komfyr - det funket, så kanskje er det sånn jeg skal lage kaffe ut året? For en med normalinntekt betyr jo ikke en uforutsett kostnad på et par tusenlapper all verdens, men når jeg er nesten uten inntekt, og alle kontoer dessuten er bunnskrapte, så blir det problemer når året starter med uventede kostnader på rekke og rad (jeg har ikke nevnt alt...). Hva blir det neste som ryker?
I høst skaffet jeg meg kredittkort, tenkte at det var smart å søke mens gode inntektsår ennå påvirker kredittvurderingen. Faktisk hadde jeg aldri hatt kredittkort før, men hadde jo forstått at folk flest benytter seg av betalingsutsettelsen som sånne kort gir. Dessuten var det et must for meg p.g.a. utenlandsreisen. Andre fordeler bryr jeg meg ikke så mye om, nå som jeg uansett ikke kan storhandle blir bonuspoengene peanuts. Men det er praktisk å slippe å sjekke at det er dekning på andre betalingskort. Og ja - jeg betaler kredittkortregningen innen forfall, så hittil har det ikke kostet meg noe å bruke kortet.
Nå er jeg imidlertid kommet til det punktet hvor jeg ikke ville greid meg hvis det ikke var for at matkjøp de neste to ukene kan betales i mars. P.g.a. manglende inntekter har jeg i skrivende stund faktisk bare ca en femtilapp å gå på, haha! Det ordner seg til neste kredittkortforfall, så det blir fortsatt mat på bordet, men jeg er slett ikke vant med å ha det så trangt som nå. Det snører seg litt for en kontrollfreak. Er permisjonen verdt dette?
En annen årsak til at det er trangere nå er at Englegrisen (i hovedsak sparepenger plassert i utbytteaksjer) ikke bidrar like sterkt som i fjor. I turbulente tider velger flere selskaper å redusere utbyttene. I tillegg har jo myndighetene sørget for å innføre høyere skatt på aksjeutbytte, så altså - det kjennes litt som om jeg angripes fra flere retninger. Utbyttene blir mindre, men må skattes mer for. Jeg liker utfordringer, men akkurat nå glipper kontrollen. Jeg kan ikke påvirke verken børsene eller landets skattepolitikk. Jeg blir liksom ikke overrasket om regjeringen plutselig vedtar at alle som er i permisjon skal betale en ekstra permisjonsskatt på 50% av alt de tjener. Og så kan alle partiene krangle om det bør være 50% eller 55%, istedet for å debattere hvor urettferdig en sånn ekstraskatt vil være.
Jeg får heller speide etter klarvær! Dagdrømmen er viktig, dette skal jeg få til uansett!
Det hjalp å skrike litt, men først og fremst må jeg nok produsere mer enn jeg har gjort hittil i år. Jeg mister litt troen på at jeg kan jobbe mye med større manus som i beste fall kan gi litt inntekt om flere år. Eller andre prosjekter som er usikre når det gjelder økonomisk bidrag. Jeg må rett og slett legge vekk de store prosjektene og heller fokusere mer på novelleskrivingen igjen. Heller ikke novellesalg kan jeg leve av, men de gangene jeg får det til så tjener jeg ihvertfall nok til husleie og litt mat på bordet. En produksjon som bidrar positivt nokså umiddelbart og dermed kan holde meg flytende ut permisjonstiden.
PS: Det ble ingen gevinst på siste flaxlodd.
Hei!
SvarSlettSkjønner at det ikke alltid er like lett å få det til å gå rundt når du har permisjon. Det er jo så flott at du har fått utgitt flere noveller. Hadde det gått an å samle dem i en bok og utgi samlet, eller har bladene fått enerett på å utgi dem? Bare et forslag. "Hr. Kreatur's samlede verker", he he... Kjøper gjerne en bok, jeg!
Og forresten; Hvordan gikk det med Signaler, hørte du noe om det prosjektet? Mulig du har sagt noe om det, men jeg husker ikke i farten. Ikke det at det hjelper så mye økonomisk da, men jeg bare kom på det i farten.
Og sist men ikke minst, og der feiger jeg ut selv også; Vær flink til å promotere skriveprosjektene dine, bloggen din, vær på enda flere sosiale medier for å være synlig. Ikke nødvendigvis så mye privat, men for skrivingens skyld... Lag egne sider her og der, vet du ikke er så begeistret for alle de mediene, men det er i alle fall en tanke...
Stå på - ikke gi deg!
Hei og takk for innspill! Jeg skulle gjerne laget flere nettsider eller gitt ut noe, men tror vel ikke egentlig at det sikrer meg så mye inntekter. Ett solgt eksemplar av "mine samlede" hjelper dessverre ikke stort :)
SlettJeg må nok produsere mer, og ikke minst tenke mer inntjening enn jeg hittil har gjort. Det blir et slags skifte i hvordan jeg må jobbe framover tror jeg, og jeg håper jo at det fortsatt blir anledning til å bruke en del tid på de store prosjektene.
PS: Fant nettopp ut at ny kaffetrakter jo ikke koster mange hundrelappene - stort problem ble plutselig mye mindre :)
Hei igjen! Jeg kom bare på et forslag til i forbifarten. Det har jo ikke noe med skriving å gjøre da, annet enn at det kan bli morsomt å fortelle om på bloggen. Men kanskje det kan hjelpe for andre ting; Meld deg på Oppgrader på TV2! Hvis du har noe gammelt som ikke virker så godt lenger, kan du satse det om du tåler å tape det, om ikke det går din vei! Søk etter det programmet på TV2's sider! Få med deg en kamerat eller noe så dere er flere, da er det sikkert lettere :-)
SlettTakk for at du deler og er så ærlig. Nedturer kommer for alle; å slite med økonomi er vel ikke så uvanlig for kreative sjeler som forsøker å lage sin egen levevei. Godt å høre at du fikk ordnet deg kaffetrakter i alle fall! Så håper jeg det blir noen inntekter utover som gjør at du får litt mer ro i sjelen. Jeg tror at det til en viss grad trengs ro i sjelen, om man skal greie å skape noe.
SvarSlettHei Randi! Takk for kommentar. Jo, jeg føyer meg vel bare inn i rekken av fattige kreative sjeler, hehe. Skal vel litt mer tid til for å få dette til å gå undt og være litt mer forutsigbart. Heldigvis har jeg allerede lagt forbruket lavt, så det er først og fremst angsten for de uforutsette kostnadene som plager, men sover ennå godt om natten. Ja, ro er viktig, men tror kanskje at jeg også kan bli litt trigget av uroen. Vi får se.
SlettForstår skriket ditt! Bekymringer rundt økonomi er nok til å ta i fra hvem som helst nattesøvnen. Jeg krysser fingrene for at inntektene kommer, slik at du får ro til å fortsette med prosjektene dine. :)
SvarSlettHei Inger Johanne! Huff, det ble jo et litt sært og negativt innlegg dette, men det hører jo med til den boblen jeg har hoppet inn i. Jeg har vel vært litt vel optimistisk vedr økonomien hittil, det gikk jo så greit i fjor. Jeg sover ennå godt, da :) Nå skal jeg fokusere mer på å skrive tekster som kan selge er jo nødt til å være litt fornuftig oppi det hele. Godt at jeg har hele døgnet til rådighet om jeg trenger det, må bare bli bedre på det med selvdisiplin. Takk for støtten! :)
Slett