Ventetid

Vi som skriver, smått eller stort, blir nok ganske gode på dette med å vente. Det er bare ca seks måneder siden jeg solgte min første novelle til Hjemmet - da fikk jeg svar etter noen timer, så jeg ble egentlig snytt for ventingen. Men etter hvert har jeg definitivt fått min del. Det er nesten alltid noe som er inne til vurdering og særlig nå i ferietiden har det iblant drøyd noen uker med svar, naturlig nok.

Den erfarne går naturligvis videre til neste prosjekt i stedet for å sjekke epost ustanselig. Selv om jeg har hatt noen runder, er det fortsatt veldig spennende å vente på svar. Vil de kjøpe fortellingen min? Vil de skryte litt, men avslutte med at den likevel ikke passer? Er det den siste teksten min som er ukens snakkis i forlagets korridorer - "Wow, har du sett hva han har fått til nå?" eller "Haha, nå er det kommet enda en håpløs tekst fra denne Hr. Kreatur!"? Kanskje svarer de bare et kort "nei takk" uten å avsløre hva de mener om forsøket mitt.

Å vente på et ja eller nei, er imidlertid bare første runde. For etter at en novelle er antatt blir det enda mer venting - når kommer teksten på trykk? Det er ikke veldig viktig for meg å se hver eneste fortelling i bladet, men spesielt nå i startfasen er det stas å se hvordan novellene blir presentert. Hvordan de blir illustrert, og hvilken del av teksten som er trukket ut som ingress eller blikkfang. Nå i starten finnes det dessuten flere støttespillere som også venter - de vil gjerne kjøpe bladet og lese det jeg har skrevet, de lurer stadig på når neste novelle kommer. Mødre er en typisk representant for denne gruppen.

Hittil har jeg bare hatt tre noveller på trykk, i Hjemmet, Vi Menn og Familien. Fra førstnevnte fikk jeg tilsendt en PDF mens bladet ennå var i salg, og fra de to siste fikk jeg bladet tilsendt uken før det kom ut. Før eller siden vil nok noe bli trykket uten at jeg får beskjed, og det er også greit - bortsett fra at ventetiden blir unødvendig lang når jeg ikke får beskjed om at den er over. Kanskje det har skjedd nettopp nå i forbindelse med sommer og ferieavvikling?

I disse dager venter jeg nemlig fortsatt på at fem solgte noveller skal komme på trykk - 2 i Hjemmet, 2 i Familien og 1 i Vi Menn. En måneds venting er helt greit, en nyinnkjøpt novelle plottes tross alt inn i en utgivelsesplan, litt fram i tid. To måneder holder jeg også ut, illustratøren skal ha tid til å gjøre sin del av jobben. Men når det går tre måneder begynner jeg å skule til kalenderen og jeg kjenner at kriblingen tiltar - for nå skjer det vel når som helst?

Eller har de ombestemt seg - det hender kanskje at ukebladene kjøper inn noe som ikke blir brukt likevel?

Når jeg først er inne på dette med å vente. Jeg venter fortsatt på svar fra amerikanske myndigheter vedrørende søknaden min om amerikansk arbeidsgivernummer. Hvem kommer først i mål - bladet Familien eller USA?

Er du god på å vente?