Min første ukebladroman

Rolig nå - romanen er langt fra antatt, den er faktisk bare såvidt påbegynt :).

Nå har jeg tilbragt tre uker i feriehuset, og stort sett har jeg hatt jobbefri. I tillegg til en håndfull nye produkter til nettbutikken og bloggoppdateringer mm, har jeg puslet litt med notater til min aller første ukebladroman. Spennende å prøve noe nytt! Det tok litt tid å finne formen, men nå bare koser jeg meg med mitt største skriveprosjekt på mange år. Ikke minst har det vært deilig å jobbe med en tekst som det er ment at skal ta tid. Ingenting haster. Det vil si, i juli hastet det ikke, men de kommende ukene må nok tempo skrus opp noen hakk. Målet er faktisk å sende romanen til et ukeblad mens det ennå er august.

Det blir muligens litt snaut med tid fram til månedslutt, for dette blir sikkert mer jobb enn jeg forestiller meg nå. Men så blir jo også dette mitt eneste skriveprosjekt i august, og takket være permisjonen kan jeg bruke full arbeidsuke om jeg vil. Plottet har allerede modnet lenge, så det kjenner jeg meg rimelig trygg på. Jeg liker å skrive om karakterene og situasjonen deres, og det tror jeg faktisk er litt viktig får å komme i mål. Det gjenstår selvfølgelig mye jobb med beskrivelser, dialoger og andre detaljer, pluss at det helt sikkert vil dukke opp nye ideer underveis.

Og jeg gjør meg selvfølgelig mange nye erfaringer. For eksempel trodde jeg at en ukebladroman på fem kapitler ville bli mindre tidkrevende enn fem enkeltstående noveller. Jeg så for meg en slags besparelse i at jeg jo slipper å skape nye karakterer og lokaliteter fem ganger. Men så viser det seg faktisk å bli mer krevende fordi innholdet er så omfattende. Det er mer tekst å holde styr på, lett å gå seg vill, og risikoen for å gjenta seg selv er definitivt tilstede. Flere karakterer enn i novellene må ha dybde og troverdighet, og personlighetene bør ikke være for like. Karakterer som dukker opp i flere kapitler må også introduseres på en måte som gjør at leseren husker dem igjen. Selve handlingen må være større enn i novelleformatet, og en god del mer må også ha skjedd før selve fortellingen starter - ihvertfall med det plottet jeg har valgt. Jeg må rett og slett kjenne karakterenes bakgrunn bedre enn jeg pleier. Rent teknisk lurer jeg dessuten på om romaner bør skrives på en måte som gjør det mulig å lese selv om man gikk glipp av starten, eller om de er forbeholdt faste lesere. Oppsummeringen i hvert nummer bør vel holde for de som hopper på i fart...

Alt i alt er jeg midt i en positiv prosess. Det er kjekt å kunne gå litt dypere og å bli bedre kjent med karakterene og historien, enn hva det er plass til innenfor novelleformatet. Hvis jeg bare finner ut hvordan ukebladene helst vil ha dette, og hvis jeg mestrer den formen, kan jeg godt tenke meg å skrive flere romaner for dem senere. Jeg vet ikke hva de betaler for en roman fra en fersking, og jeg får vel være ærlig nok til å innrømme at akkurat det kan ha betydning for om jeg vil satse på flere.

Jeg ser på denne oppgaven som en øvelse, og lover å ta det med et smil (om enn ikke så hjertelig) hvis ukebladene ikke blir fra seg av begeistring... Ikke stort mer å si om dette nå, men jeg blogger selvsagt mer om dette prosjektet senere. Er jeg i havn om to-tre uker, mon tro, eller har jeg da revet av meg alt håret i frustrasjon over å ikke få det til...?

Ha en herlig torsdag!