Nytt blikk på manus?

Kort tur innom! Jeg er nok en gang i feriehuset, må jo bruke det mest mulig i sommerhalvåret når hagen er frodig og det ikke koster skjorta å unngå å fryse ihjel innendørs. Jeg skriver litt hver dag, men prøver også å få gjort litt i hagen.

Nytt i år er at jeg har skaffet meg lesebriller! Jeg har tidligere tatt sånn synskorrigerende laseroperasjon, og det funker helt fint til daglig. Men, som øyelegen påpekte den gangen for snart ti år siden, så må man uansett bruke data/lesebriller. Jeg har vært veldig treg med å skaffe meg noen, men forleden fant jeg tilfeldigvis noen hos en bokhandler, og kjøpte med meg disse knall oransje.

Det blir definitivt et nytt blikk på manus, og selv om styrken ikke er helt perfekt funker det bedre med enn uten. Særlig om morgenen før jeg er skikkelig våken, eller om kvelden når jeg begynner å bli litt sigen. På hjemmekontoret har jeg alltid fulgt litt med på hva som skjer utenfor vinduet som jeg sitter ved. Med lesebrillene merker jeg at fokus er annerledes og jeg må ta av meg brillene for å se forbi vinduet. Dermed konsentrerer jeg meg faktisk bedre om det som skjer på skjermen.

Teknisk skriving vs fri flyt

En litt snodig tittel på dagens innlegg, dette blir ikke fullt så høytidelig som det kan virke som. I forrige bloggpost var jeg så vidt innom temaet, med løfte om å utbrodere mer senere. Og nå er det altså blitt senere...

Jeg er i feriehuset igjen. Jeg prøver å skrive litt hver kveld, men må innrømme at etter lange økter i frisk luft er det deilig å ta tidlig kveld. Våkner til fuglesang kl tre, så med uvant lydbilde utenfor åpent vindu, er det fint å kunne sove litt mer enn de obligatoriske sju timene.

Men litt skriving blir det, jo.

Jeg har fortalt om den nye metoden min flere ganger tidligere, jeg prøver å skrive kortfattet med fokus på det som er viktig for hvert enkelt kapittel. Hensikten med dette er både å ha et bevisst forhold til hvilket fokus og hvilke grep som er viktige for hvert kapittel. Samtidig er det lettere å flytte på momenter når førsteutkastet er klart, forutsatt at jeg greier å begrense tekstmengden. Etter at jeg er fornøyd med både plott og flyt, har flyttet det som flyttes må, og ellers har strøket det som ikke trenger å være med, først da gyver jeg løs på det som kanskje er den artigste jobben, å gi liv og krydder til hver enkelt karakter, scene og plottvist. Først da skal teksten utbroderes, stemninger beskrives og utdypes, og kanskje noen sporadiske nyanser og litt humor legges til.

Slektstreff, hagesesong og bare litt skriving

Jeg skulle ønske jeg kunne rapportere at nå skriver jeg natt og dag, at tastene spretter og jeg er så til de grader i boblen at jeg trenger verken mat eller søvn. Men nei, de siste ukene har faktisk vært uvanlig travle, og andre prosjekter enn bok har nok tatt mest tid.

I pinsen var jeg med å arrangere slektstreff for kjente og ukjente slektninger. Jeg har drevet med slektsgransking siden jeg var ca ti år, riktignok med mange og lange pauser, men jeg har kontroll på nesten alle mine slektslinjer bakover i minst ti generasjoner. Pluss massevis av etterkommere fra hvert ledd. Men - før dette treffet måtte jeg likevel jobbe flere timer hver eneste dag i månedsvis for å finne fram til så mange nålevende etterkommere som mulig. Kjempegøy, men også slitsomt når det jo fantes en deadline.

Treffet samlet førti sjeler i en liten og pittoresk vestlandsby, hvor både mine oldeforeldre og tippoldeforeldre levde. Det var jo spennende å skulle guide folk i flere timer i en by som jeg ikke kjenner veldig godt, men det gikk faktisk ganske greit. En fin boost for både slektsnerden og mestringsfølelsen, men altså en gedigen brems for skrivingen.

Nytt enkeltpersonsforetak

Alle kalenderår starter med en hel del administrasjon. Driver du noen form for egen virksomhet må fjorårets regnskap avsluttes og du må innrapportere til diverse myndigheter, alt etter selskapsform og hva du driver med. År om annet endres både reglene og skjemaene. Også privatøkonomien får gjerne litt mer oppmerksomhet på nyåret, særlig når det nærmer seg innlevering av skattemeldingen.

I den jobben  jeg forlot for snart ni år siden (!) var regnskap en av flere oppgaver. Jeg husker ennå at det ble adskillig større arbeidsmengde på nyåret. Da skulle det avsluttede året i boks samtidig som budsjett for det nye året hastet. Det måtte jobbes med to regnskapsår helt til det forrige året var ferdig revidert, noe som av ulike grunner ikke kunne skje før i mai. Det var opplagt en fordel å bli ferdig med fjoråret så fort som mulig, for å unngå å skulle jobbe med to regnskapsår samtidig, lengre enn nødvendig.

Akkurat dette er vel det jeg savner aller minst fra gamlejobben, men jammen har jeg greid å komplisere rutinene for meg selv også!

Nye ideer når du minst trenger det

Altså - at nye ideer plutselig kan komme seilende er gull for en forfatter. Vi blir alle mer kreative når vi skriver, og da åpnes gjerne også strømmen av ideer og andre innspill. Kreativitet trigger kreativitet, skriving trigger mer skriving. I hvert fall når vi får det til.

Men noen ganger er enkelte former for kreative innspill litt mindre gledelige sånn i øyeblikket. Man forsøker jo å holde seg til den opprinnelige planen for manus, eller å stenge alle andre prosjekter ute sånn at konsentrasjonen rettes mot den teksten du faktisk jobber med. Men så skjer det ting vi ikke kan kontrollere...

Og det er der jeg befinner meg akkurat nå. Jeg er så fornøyd med at jeg endelig kom igang med å skrive Kryp-romanen, en tekst jeg har gått svanger med i minst fire år. Jeg har flere ideer til andre skriveprosjekter som venter på å få slippe ut, men nå er det altså Kryp-romanen sin tur. Der er det fortsatt momenter som må veies for og mot, og avgjørelser som skal tas, men fordi prosjektet er så godt forankret over så lang tid, er det stort sett bare å skrive. det jeg ønsker meg aller minst akkurat nå er at hodet mitt skal servere meg innspill til helt andre skriveprosjekter.

Og da spesielt helt nye prosjekter!